Fra Norsk folkehjelps arbeid.

Folkelige organisasjoner under økende press

De siste årene har vi sett en økende tendens til at humanitære organisasjoner og deres ansatte blir systematisk hindret i å drive politisk eller organisatorisk arbeid.

Westhrin er generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Email: generalsekretaer@npaid.org
Publisert: 2018-08-01

Tidligere i år ble lederen av en av Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner drapstruet av paramilitære, og tvunget til å gå under jorda og holde seg i skjul. Organisasjonen jobber med å forsvare landrettigheter og gjenvinne landområder. Begrensing av menneskers mulighet til å si sin mening, være uenig i makthaveres beslutninger eller være aktiv i organisasjoner er et fenomen som stadig brer om seg. På engelsk kalles fenomenet «shrinking space» og med dette menes den stadig begrensede muligheten til å ta plass i samfunnet for å kjempe for marginaliserte gruppers interesser eller rettigheter. 

Fenomenet kan ta mange former og ha ulik grad av alvor, men felles for de alle er at organisasjoner eller personer blir systematisk hindret i å drive politisk eller organisatorisk arbeid. Sivilsamfunnet blir utsatt for alt fra lover som hindrer finansiering, intrikate regler for registrering av organisasjoner, kriminalisering av protest og raiding av eiendom, til grovere angrep som bortføring, fengsling uten lov og dom, tortur, trusler, forfølgelse og drap. Bare i år har Norsk Folkehjelps partnere opplevd en rekke drap på aktivister. De som jobber med politiske rettigheter og demokratisering er svært utsatt. 

Antiterrorlover hindrer demokratisering

Arbeid mot terrorisme er en hyppig brukt forklaring på hvorfor stater vedtar antiterrorlover som disiplinerer og kontrollerer organisasjoner som inntil nylig har vært ansett som legitime sivilsamfunnsaktører. Slike lover er vedtatt i en rekke land – fra USA, Frankrike og Storbritannia til Uganda, Kenya og Sudan. Landene i Midtøsten tar ledelsen når det gjelder strenge antiterrorlover. 

Arbeid mot terrorisme er en hyppig brukt forklaring på hvorfor stater vedtar antiterrorlover som disiplinerer og kontrollerer organisasjoner. 

Mellom 2012 og 2015 ble det ifølge International Centre for Not-for-Profit Law vedtatt 120 restriktive lover i 60 land. En tredjedel av disse lovene begrenset internasjonal finansiering, halvparten omfattet det juridiske rammeverket for sivilsamfunnsorganisasjoner og en femtedel la restriksjoner på forsamlingsfriheten. Knepene kopieres fra land til land. 

Inntil for få år siden hadde vi tro …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.