Fidel Castro Cuba

Fiaskoen i Grisebukta


Da John F. Kennedy ansporet cubanske flyktninger til invasjonen i Grisebukta for drøye 40 år siden, trodde CIA at "frigjørerne" ville bli møtt av jublende cubanere. Slik gikk det ikke, forteller Arnljot Løseth, førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Volda.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2001-05-31

Tidlig om morgenen den 17. april 1961 iverksatte cubanske flyktninger, med støtte fra den amerikanske etteretningsorganisasjonen CIA, en invasjon i Grisebukta på den sørvestlige delen av Cuba. To dager før hadde cubanske flyplasser blitt bomba for å sette det cubanske flyvåpenet ut av spill, og for å rydde terreng for invasjonsstyrkene. Men det cubanske flyvåpenet ble ikke eliminert, og invasjonsstyrkene kom aldri lenger enn til sumpene i Grisebukta.

President John F. Kennedy hadde gitt ordre til invasjonen, men den var blitt forberedt under Eisenhower-administrasjonen. CIA-sjefen, Allen Dulles, hadde forsikret både Eisenhower og seinere Kennedy om at han vil gjøre ende på Fidel Castro på samme måte som CIA hadde gjort ende på Jacobo Arbenz i Guatemala. Arbenz reformregjering ble styrta i et kupp organisert av USA i 1954. “Forbrytelsen” var at han hadde satt i gang en jordreform, der han tok udyrka jord fra United Fruit Company, og begynte å fordele den til tusener av jordløse familier.

CIAs analyse av den politiske stemninga på Cuba før invasjonen var mer ønsketenkning enn realistisk kalkyle: “De store massene av det cubanske folk (…) venter en invasjon før midten av april 1961 og setter store forventninger til den”. Men forhåpningene om et stort opprør mot Castro viste seg å være falske. Cubanere flest støtta opp om Castro, og invasjonsforsøket ble en total fiasko. Cubanske fly angrep forsyningsskipa til de om lag 1400 eksil-cubanerne som hadde gått i land i Grisebukta. To ble senka og resten ble tvunget til å trekke seg tilbake. Elleve fly ble også skutt ned. De cubanske soldatene hadde omringa “frigjørerne”, og i løpet av et par dager gjorde de ende på invasjonen. Om lag 200 eksil-cubanere ble drept under kampene, og de 1200 som ble tatt til fange ble “utveksla” mot 53 millioner dollar i mat og medisiner.

“Det må høre til de utilgivelige feilberegninger i forbindelse med hendelsene i Grisebukta å tro at cubanerne ville ha godseierne tilbake,” skriver John Kenneth Galbraith, Harvard-professor i økonomi og også økonomisk rådgiver for president Kennedy. Og han hadde nok også trygt kunnet føyd til at de heller ikke ville ha tilbake Batistas politifolk og militære, og heller ikke eierne og arvingene til bankene, spillebulene og bordellene.

Cuba hadde vært nyttig for USA som sukkerprodusent, ferieparadis og med Havanna som forlystelsessenter. Første nyttårsdag 1959 hadde det lyktes den …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


1 kommentar

Comments are closed.