I år er det 60 år siden det brutale drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy, 22. november 1963 i Dallas i Texas.
For mange mennesker i min generasjon markerte det første Kennedy-attentatet det ‘jungianske’ såret som har ført amerikanere ut på en vandring preget av traumer og paranoia. Så langt har ikke sannheten om drapet vist seg i noen blanke spåkuler. Men vi nærmer oss.
Jeg var syv år gammel og gikk i andre klasse da JFK ble skutt, og husker visse detaljer av folkets reaksjoner (sjokk og vantro). Jeg minnes en barndom som ble brukt til livlige konspirasjonsteorier (det drev vi med, alle sammen) inntil senator Frank Churchs komité til slutt forløste vår engstelse ved å fastslå – i 1975, og i opposisjon til Warren-kommisjonens konklusjon om at den ensomme Lee Harvey Oswald sto bak – at drapet på JFK sannsynligvis var en «omfattende konspirasjon . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
