Et samfunn i panisk omdømmeredsel?

«I dag må vi erkjenne at troen på at varslere ville bli satt pris på, var en illusjon,» sier Harald Stanghelle.

Harald Stanghelle oppfordrer Olemic Thommessen til å gratulere Snowden med Bjørnsonprisen.

«Stand Up for Truth» er en verdensomspennende mobilisering for økt forståelse av varsleres betydning for demokratiet, og for å styrke varslernes situasjon og sette fokus på varslere og deres samspill med media. Varslere er avgjørende hvis man ønsker å styrke åpenhet og sannhet i samfunnslivet. Alt demokrati er avhengig av støtte i en godt informert befolkning. Dette er ikke mulig når vesentlige – og noen ganger ulovlige – politiske avgjørelser holdes skjult for offentligheten. Et eksempel er de nye avsløringene rundt den internasjonale frihandelsavtalen for tjenester, TISA, som skal debatteres i Stortinget. Wikileaks. TISA-avtalen, som blant annet vil presse frem konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, forhandles frem med stor grad av hemmelighold med Norge som aktiv pådriver. Dette til tross for at norske politikere ikke har mottatt den informasjonen de ønsker fra utenriksminister Børge Brende. Den 3. juni lekket Wikileaks ut 17 dokumenter om de hemmeligholdte forhandlingene. Disse vil bli sentrale når den internasjonale handelsavtalen TISA skal debatteres i Stortinget. På spørsmål om hun er fornøyd med Wikileaks’ avsløringer, svarer Liv Signe Navarsete (Sp) at det har vært vanskelig å få klargjørende svar fra blant annet Brende: «Vi har gjentatte ganger bedt om informasjon fra både utenriksminister Børge Brende og europaminister Vidar Helgesen om forhandlingene, men det er vanskelig å få noe som helst klargjørende svar. Det er et viktig poeng her at vi får vite mer fra Wikileaks enn fra vår egen regjering,» uttalte hun til DN i forrige uke. «Det er ingen tvil om at Wikileaks bidrar til demokrati og folkeopplysning som er en helt avgjørende del av demokratiet. Uten en opplyst offentlighet er det ikke demokrati, og her har Wikileaks igjen bidratt til offentlighet rundt viktige saker. Det er litt ille å si det,» mente Navarsete. Lekkasjer nødvendig. Onsdag 3. juni ble det arrangert flere spennende arrangementer med nordiske menneskerettsforkjempere, journalister og varslere foran Stortinget, i Litteraturhuset og på Voksenåsen. Flere kjente amerikanske varslere deltok på arrangementene, inkludert Daniel Ellsberg, Jesselyn Radack, Thomas Drake, Coleen Rowley og Norman Solomon. Samtlige av disse har markert seg i motstanden mot amerikanske myndigheters forfølgelse av varslere samt mot masseovervåking. Ellsberg, den tidligere Pentagon-analytikeren som lekket det som fikk betegnelsen Pentagon-papirene til avisen The New York Times i 1971, mener lekkasjer har vært helt nødvendige for å avsløre USAs bruk av tortur mot fanger, massiv overvåking av amerikanske og andre lands statsborgere, og krigsforbrytelser i form av droneangrep mot sivile. Alle skandalene det siste tiåret har ført til politisk endring i USA, men de eneste som har blitt straffet i etterkant, er varslerne selv. Nå hyller han Chelsea Manning, som har ofret seg for å gjøre kjent det som fant sted under Irak-krigen, og Edward Snowden, som har spilt en avgjørende rolle når det gjelder offentliggjøring av USAs enorme overvåkingsstruktur, som har skapt debatt og har fått store konsekvenser for amerikansk lovgivning. Asyl. Snowden, som også er blitt nominert til Fredsprisen, har nå blitt tildelt Bjørnsonprisen for sine avsløringer om statlig overvåking. NSA-skandalen viste blant annet at USA har drevet elektronisk spionasje mot egne borgere, allierte land, FN, EU, NATO, Verdensbanken og IMF. Vil Regjeringen la Snowden slippe inn i landet for å motta prisen under årets Bjørnsonseminar, som vil finne sted i Molde den 5. september uten at han risikerer å bli pågrepet og utlevert til USA? Dette til tross for at flere advokatfirmaer vurderer at Norge ikke har juridisk dekning for å utlevere Snowden til USA, der han er siktet for spionasje. Jesselyn Radack, som er både Edward Snowdens og Thomas Drakes advokat, har selv vært gjenstand for etterforskning, forfølgelse og flyforbud – også etter at hun var blitt frikjent for anklager. Ifølge henne har Snowden, som i de siste to årene har oppholdt seg i Russland på flukt fra amerikanske myndigheter, som mål å komme seg tilbake til USA. Et midlertidig asyl i et annet vestlig land er den mest sannsynlige måten å begynne hjemturen på. «Norge er et av landene som bør gi min klient asyl,» sier Radack, og får støtte fra Ellsberg.

Varslerne ofrer seg for å gi oss andre en bedre fremtid, men det går som regel dårlig med de som varsler.

Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten og styrelederen i Norsk redaktørforening, oppfordrer i sin appell foran Stortinget stortingspresident Olemic Thommessen til å gratulere Snowden med Bjørnson-prisen. «Lenge hadde vi håpet at varslere hadde romsligere kår i et stadig mer liberalt samfunn – og at vi tålte de åpne, kritiske innspillene. At røstene innenfra var velkomne, fordi de avslørte, forbedrer oss som samfunn. I dag må vi erkjenne at troen på at varslere ville bli satt pris på, var en illusjon,» utbroderer Stangehelle, før han ber Thommessen erkjenne hvor avgjørende Snowdens innsats har vært for et åpnere samfunn. «Terrorisme». Stanghelle viser også til at det bare er en måned siden tillitsmannen Jan Erik Skog og politimannen Robin Schaefer mottok Fritt Ord-prisen, og at verken politidirektøren eller justisministeren så noen grunn til å gratulere Schaefer og takke ham for innsatsen. «Vi ser altfor ofte eksempler på et system som er i panisk redsel for å havne i et dårlig lys. Et system som heller forfølger varsleren enn å rydde opp i det kritikkverdige det har blitt varslet om,» sier Stanghelle. «I det norske samfunnets nøkkelinstitusjoner er omdømmetyranniet i ferd med å knekke sunn kritikk. Tross alt dette står det frem sterke varslere som ikke lar seg knekke. Varsler som driver det offentlige Norge fremover,» sier Stanghelle. Etter 11. september 2001, ble terrorisme til et slags sesam-ord som åpner for visse adganger, slik begrepet hekser ble det tidligere. Blant annet har begrepet intellektuell terrorisme blitt skapt som betegnelse på dem som kritiserer det stadig mer omseggripende statsapparatet, mens sivil ulydighet har gått fra å bli klassifisert som politisk aktivisme til terrorisme. Motstanden mot den førende politikken og staten kan med andre ord bli slått langt hardere ned på enn tidligere. Hundrevis av varslere har risikert fremtiden sin for å fortelle verden om hemmelige aktiviteter og avtaler som truer rettferdighet og demokrati, eller som kan føre til krig. Varslerne ofrer seg for å gi oss andre en bedre fremtid, men det går som regel dårlig med dem som varsler. De står i beste fall i fare for å miste jobben og skyves ut i kulden. Det er viktig å sikre tryggheten til mennesker som velger å stå frem offentlig med viktig informasjon som myndigheter og maktinstitusjoner ønsker å holde skjult. Colleen Rowley, som mistet jobben i FBI etter å ha varslet om grove feil i FBIs eget arbeid i tiden som ledet frem til 11. september 2001, mener at de harde sanksjonene USAs myndigheter fører mot varslere også er et angrep på ytringsfriheten. «Dette er en krig mot den frie pressen og mot den frie ytring for å skjule overgrep og pinlige feil som sikkerhetstjenestene gjør. Alt demokrati krever informerte borgere, og i årene etter 11. september 2011 har myndighetene holdt svært viktig informasjon skjult,» sier hun.


Papazian er frilansjournalist. sjur.cp@gmail.com.

 

---
DEL