wikileaks

JOURNALISTIKK: Professor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?

: VARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.

Varsling: Behandlingen av Julian Assange er en rettskatastrofe som begynte i Sverige og fortsatte i Storbritannia. Hvis USA klarer å få Assange utlevert, kan det hindre offentliggjøring av informasjon om stormakten i fremtiden.

Assange: «Det er ubegripelig at en undergraving av rettssikkerheten i et slikt omfang kan finne sted i et demokrati som Sverige», sier Günter Wallraff i samtale med NY TID om Julian Assange-saken. Og legger til: «Dødsdommen er så godt som avsagt.»

ASSANGE: «Hvis Julian Assange dømmes, er et morderisk system i ferd med å oppstå rett for øynene på oss. Det vil være dødsstøtet for pressefriheten og rettssamfunnet», sier Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortursaker.

KRONIKK: Er det noen grunn til å juble over arrestasjonen av Julian Assange?

ASSANGE: WikiLeaks er en puritansk illusjon.

ASSANGE: Til syvende og sist handler det om rett og moralsk plikt til å avsløre krigsforbrytelser.

: Arrestasjonen av Assange handler om en «arrestasjon av demokratiet».

MAKTENS OVERGREP: : Hva vil arrestasjonen av Assange bety for pressefrihet og respekt for lov?

: Harde angrep på skeptiske motstemmer og manglende kritikk av makthaverne: Er massemedia med på å begrense ytringsfriheten? Ny Tid har snakket med medieforsker Rune Ottosen og Fritt Ords direktør Knut Olav Åmås. 

ASSANGE: Mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad påstod Julian Assange fikk snakke «uimotsagt», ga Bergens Tidendes Eirin Eikefjord ham den psykiatriske diagnosen paranoid. Hadde de grunnlag for det?