Verdens nye fiende

John Pilgers dokumentarfilm er en overbevisende visjon om en kommende krig, og en insisterende bønn til vestlige publikummere om å revurdere det de tror de vet. Filmen finnes nå på DVD.

Gray er fast filmkritiker i Ny Tid.

The Coming War On China

John Pilger

England

Den garvede krigskorrespondenten og journalisten John Pilger har lenge vært en uttalt kritiker av USAs utenrikspolitikk, og det han oppfatter som landets imperialistiske agenda. Han har lenge vært en produktiv dokumentarfilmskaper for fjernsynet, men med The War on Democracy (2007) – en anklage om intervensjoner i Latin-Amerika – inntok dokumentarene hans også kinolerretet. Hans siste helaftens film, The Coming War on China, fokuserer på den såkalte «dreiningen mot Øst-Asia»: USAs økende oppmerksomhet mot og engasjement i Stillehavet, som er del av en politikk med mål om å isolere Kina, for å kunne bevare USAs hegemoni i regionen. Pilgers tilnærming til sakene han jobber med har alltid vært preget av et sterkt engasjement, fremfor en «balansert presentasjon» av en saks to sider. Det er en sannhet som må avsløres for «vanlige folk»: vestlige mediers dekning av verdens nyhetsbilde er skjevt og fortjener ikke deres tillit.

Som ventet er det ingen pretensjoner om kjølig distanse i The Coming War on China. Pilger dropper nyansert kompleksitet, til fordel for et overordnet narrativ om et amerikansk imperium, som opprettholdes ved hjelp av en «gigantisk renneløkke» av militærbaser, og propagandatiltak som har til hensikt å få verden til å se Kina som den nye fienden. Han står selv i sentrum som intervjuer og autoritativ forteller – til tider sardonisk, mens han andre ganger overdriver og er emosjonell så det holder. Men dette er ikke noe overfladisk publikumsfrieri. En velvalgt, imponerende rekke av intervjuobjekter (som omfatter lokale mennesker, bortenfor politiske og akademiske sfærer) utfordrer på en kraftfull måte dominerende kulturelle klisjeer om østasiatiske nasjoner, og gir førstehånds beretninger om smerten de koloniserte kjenner på. De forsterker gyldigheten i Pilgers påstander.

Pilger nevner menneskerettighetsbrudd og statlig undertrykkelse av dissidenter i Kina, men først etter å ha ettertrykkelig vist at USA neppe kan sies å være noe moralsk forbilde.

Vestens kyniske hykleri. Pilger belyser saken gjennom påstander og argumenter – i tydelig inndelte seksjoner. Den første – og mest glødende fordømmende – starter med USAs lange historie med menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse i Stillehavsregionen. Arkivopptak viser Marshall-øyene som tropiske paradis – før de ble okkupert av amerikanerne under 2. verdenskrig, og brukt til testing av atomvåpen. Innbyggerne (som skildres i amerikanske opptak fra den tiden som «de lykkelige ville») ble forsøkskaniner: De ble fraktet til Chicago for å forskes på som «mennesker utsatt for radioaktiv stråling», før de ble sendt tilbake til sine radioaktive hjem. Mange døde av kreft. Deres bestrålte kropper var langt fra de «bikini-kroppene» som var den nye moten i Vesten (ikledd den todelte badedrakten som var oppkalt etter test-atollen). Vestens kyniske hykleri understrekes stadig vekk. Det er umulig å ikke være enig med Pilger når han setter merkelappen «apartheid» på gapet i levestandard, som er et resultat av det amerikanske nærværet. Det kommer tydelig til syne når beboere på Ebeye, den mest folkerike av Marshall-øyene og nå kjent som «Stillehavets slum», fraktes over bukten for å arbeide på golfbanen ved et missil-anlegg fra Reagan-perioden – «et eventyrland, med forstadens gode liv».

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.