Ser utover landegrensene

Danske The Distant Barking of Dogs skildrer en ti år gammel gutt som vokser opp ved frontlinjen i Ukraina, mens svenske The Deminer handler om en minerydder i det IS-herjede Irak. 

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

The Distant Barking of Dogs/The Deminer

Simon Lereng Wilmont/Hogir Hirori og Shinwar Kamal

Danmark/Sverige

I dette månedskiftet (jan/feb) konkurrerer åtte filmer om Dragon Award for beste nordiske dokumentar under Göteborg Film Festival. Hele tre av dem er norske: Golden Dawn Girls, hvor regissør Håvard Bustnes følger tre kvinner med sentrale posisjoner i det høyreekstreme greske partiet Gyllent Daggry, Sofia Haugans personlige dokumentar Røverdatter om hennes forhold til sin kriminelle far og Letters, som er en filmatisk brevveksling mellom den norske filmskaperen Marte Vold og hennes sørkoreanske kollega Jero Yun.

Konkurransen fra våre naboland er imidlertid sterk. Upatriotisk nok skal vi her fokusere på to av disse andre titlene, som sågar stakk av med priser på den viktige dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) i november i fjor.

Barndom i krigssone. The Distant Barking of Dogs vant prisen i First Appearance-konkurransen i Amsterdam. Denne dokumentaren handler om ti år gamle Oleg, som bor i en liten by i Donetsk-regionen øst i Ukraina. Selv om First Appearance-programmet er for debutanter innen langformatet, har danske Simon Lereng Wilmont tidligere laget to kortere dokumentarer om barn i samme alder – da med fokus på idrettsmiljøer. I The Distant Barking of Dogs ønsket han å skildre hvordan det er å være barn i en krigssone.

I utgangspunktet kunne det vært en hvilken som helst krig. Regissøren har uttalt at han valgte Ukraina av hensyn til sin egen sikkerhet ettersom konflikten der tar mer eller mindre form av en skyttergravskrig. Men helt trygt har det åpenbart ikke vært å filme den unge hovedkarakteren, som bor med sin mormor bare noen hundre meter fra frontlinjen – midt i skuddlinjen for granatene som fyres av mellom de ukrainske soldatene og de pro-russiske separatistene.

Olegs far hører vi aldri om, mens moren – hvis grav sønnen jevnlig oppsøker – døde for noen år siden. Mange har forståelig nok flyttet fra den krigsutsatte landsbyen, men Olegs farmor motsetter seg tanken: Om de drar, har de ingenting. Her har de i minste et hjem.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

---
DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.