Norge låner milliardbeløp til diktaturer

Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater bomber sykehus, skoler og flyktningleirer i Jemen – og mottar lån fra Norge. 

KRIG I JEMEN: Stater Norge har lånt penger til, er viktige deler av krigsmaskineriet som nå herjer Jemen. En gutt går rundt i ruinene etter et bombeangrep på hovedstaden Sanaa 30. januar ledet av Saudi-Arabia. FOTO: AFP / MOHAMMED HUWAIS
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Er det riktig at Norge og staten skal tjene penger på å gi lån til diktatorregimer som hamstrer våpen og systematisk forfølger, fengsler, torturerer og dreper folk de misliker? Det er relativt lite kjent og debattert i media, men en gjennomgang Ny Tid har gjort viser at norske borgeres pensjoner i dag sikres blant annet ved renteinntekter fra lån gitt til land som henretter og kjemisk kastrerer homofile, eller driver med massedødsdommer over politiske motstandere.
Stortingsrepresentant og nestleder i SV Snorre Valen mener de norske lånene til disse statene bidrar til å styrke regimenes evne til undertrykkelse og å sitte ved makten. «Norske lån til andre land er med på å finansiere overgrep, illegitim bruk av penger og er i verste fall med på å finansiere ulovlig krigføring,» sier Valen, og viser til den pågående krigen i Jemen.

Journalister og fotografer som har dekket demonstrasjoner i landet, har blitt skutt i hodet.

Ingen etiske begrensninger. Det er strenge etiske retningslinjer og reguleringer for hvilke selskaper Statens pensjonsfond (Oljefondet) kan investere i. Man skal eksempelvis ikke kjøpe aksjer i selskaper som driver med korrupsjon, kull, barnearbeid, landminer eller klasebomber. Men det eksisterer ingen etiske retningslinjer som begrenser hvilke stater Oljefondet og den norske staten kan låne ut penger til. Rundt 1300 milliarder kroner – 25 prosent av Oljefondet – er i dag investert nettopp i utlån til andre stater via statsobligasjoner. Disse lånene varer i en avtalt periode. Utlånerne tjener på dette gjennom renteinntekter på lånene. Rentene kan være på eksempelvis tre til syv prosent.
Regjeringene som låner, kan bruke pengene akkurat som de vil, uten at utlåner hverken får innsyn i eller muligheter til å begrense bruksområdene. Lånene betales tilbake etter avtalt tid – som oftest tre, fem eller ti år. Den eneste begrensningen Oljefondet har i dag, er at de ikke kan låne ut til regjeringene i Nord-Korea og Syria.

Milliardbeløp til diktaturer. Tidligere har Ny Tid skrevet om at Norge har solgt militært utstyr og ammunisjon til diktaturer i Midtøsten for over én milliard kroner de siste ti årene. Samtidig som Norge har solgt militært utstyr til disse diktaturene, har den norske staten også lånt penger til landene. Ny Tids gjennomgang av Oljefondets investeringer viser at den norske staten har lånt ut 1,3 milliarder kroner til diktaturene Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater. Alle disse landene har kjøpt militært utstyr og/eller ammunisjon fra Norge samtidig som de har lånt penger fra Oljefondet. Oljefondets utlån til disse tre landene startet i 2011, ifølge Norges Bank Investment Managements oversikt over beholdninger. De nyeste tallene i oversikten er fra 2014. Norge har lånt ut 607 millioner kroner til Qatar, 526 millioner til De forente arabiske emirater og 195 millioner til Egypt.

NORGES DANS MED DIKTATORER: Changemaker er kritisk til at Norge både låner penger og selger militært matriell til diktatoerer. Dette markerte de med en kampanje der en militærdiktator danset med Norge og Stortinget. FOTO: Øystein Windstad
NORGES DANS MED DIKTATORER: Changemaker er kritisk til at Norge både låner penger og selger militært matriell til diktatoerer. Dette markerte de med en kampanje der en militærdiktator danset med Norge og Stortinget. FOTO: Øystein Windstad

Hamstrer våpen. Emiratene og Qatar har sammen med Saudi-Arabia en ledende rolle i luft- og bakkekrigen i Jemen. I samme tidsrom som Norge har lånt ut over 500 millioner kroner til Emiratene, har gulfstaten hamstret inn våpen og økt pengebruken på militærvesenet. Emiratene, som har en befolkning på rundt fem millioner, var i 2014 verdens fjerde største våpenimportør, ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). De siste fem årene har emiratene årlig brukt i snitt rundt 25 prosent av statens inntekter på våpen og militæret. I 2014 brukte de 22 milliarder dollar, ifølge SIPRI. I en rangering fra organisasjonen Freedom House blir Emiratene rangert blant de verste i verden. Rangeringen måler politisk frihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Emiratene scorer totalt seks av sju, der én er best og sju er verst. Forfølgelse av opposisjonelle, knebling av ytringsfrihet og straff for homofili ved hengning eller kjemisk kastrering er blant tingene som gjør at Emiratene kommer så dårlig ut.

Torturerer og dreper motstandere. Både Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater får kritikk fra organisasjoner som Human Rights Watch (HRW) og Amnesty International for aktiv undertrykking av egen befolkning. Ingen av disse statene scorer bedre enn 5,5 i Freedom Houses sjutrinnsrangering, og alle er kategorisert som ufrie.

Samtidig som Sisi på blodig og brutalt vis tok over makten i Egypt, økte Norge sine utlån til ham og hans regjering fra 165 millioner kroner i 2013 til 195 millioner kroner i 2014.

Siden 2013 har særlig Egypt utmerket seg når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Sommeren 2013 tok Egypts hærleder, generalen Abdel Fattah Al Sisi, makten gjennom et militærkupp, og avsatte den demokratisk valgte presidenten Mohammed Mursi. Den 14. august 2013 slo han ned på demonstrasjonene mot militærkuppet, og drepte rundt 1200 demonstranter på én dag. Etter at Sisi kuppet makten og senere ble valgt til president i et rigget valg, har han fengslet over 41 000 prodemokratidemonstranter, ifølge en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve. Journalister og fotografer som har dekket demonstrasjoner i landet, har blitt skutt i hodet. Generalen har også arrangert masserettssaker mot politiske motstandere – eksempelvis har over 230 personer blitt dømt til døden i en masserettssak der samtlige tiltalte til sammen fikk tre timer til å forsvare seg.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

1 kommentar

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.