Norge låner milliardbeløp til diktaturer

Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater bomber sykehus, skoler og flyktningleirer i Jemen – og mottar lån fra Norge. 

KRIG I JEMEN: Stater Norge har lånt penger til, er viktige deler av krigsmaskineriet som nå herjer Jemen. En gutt går rundt i ruinene etter et bombeangrep på hovedstaden Sanaa 30. januar ledet av Saudi-Arabia. FOTO: AFP / MOHAMMED HUWAIS
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Er det riktig at Norge og staten skal tjene penger på å gi lån til diktatorregimer som hamstrer våpen og systematisk forfølger, fengsler, torturerer og dreper folk de misliker? Det er relativt lite kjent og debattert i media, men en gjennomgang Ny Tid har gjort viser at norske borgeres pensjoner i dag sikres blant annet ved renteinntekter fra lån gitt til land som henretter og kjemisk kastrerer homofile, eller driver med massedødsdommer over politiske motstandere.
Stortingsrepresentant og nestleder i SV Snorre Valen mener de norske lånene til disse statene bidrar til å styrke regimenes evne til undertrykkelse og å sitte ved makten. «Norske lån til andre land er med på å finansiere overgrep, illegitim bruk av penger og er i verste fall med på å finansiere ulovlig krigføring,» sier Valen, og viser til den pågående krigen i Jemen.

Journalister og fotografer som har dekket demonstrasjoner i landet, har blitt skutt i hodet.

Ingen etiske begrensninger. Det er strenge etiske retningslinjer og reguleringer for hvilke selskaper Statens pensjonsfond (Oljefondet) kan investere i. Man skal eksempelvis ikke kjøpe aksjer i selskaper som driver med korrupsjon, kull, barnearbeid, landminer eller klasebomber. Men det eksisterer ingen etiske retningslinjer som begrenser hvilke stater Oljefondet og den norske staten kan låne ut penger til. Rundt 1300 milliarder kroner – 25 prosent av Oljefondet – er i dag investert nettopp i utlån til andre stater via statsobligasjoner. Disse lånene varer i en avtalt periode. Utlånerne tjener på dette gjennom renteinntekter på lånene. Rentene kan være på eksempelvis tre til syv prosent.
Regjeringene som låner, kan bruke pengene akkurat som de vil, uten at utlåner hverken får innsyn i eller muligheter til å begrense bruksområdene. Lånene betales tilbake etter avtalt tid – som oftest tre, fem eller ti år. Den eneste begrensningen Oljefondet har i dag, er at de ikke kan låne ut til regjeringene i Nord-Korea og Syria.

Milliardbeløp til diktaturer. Tidligere har Ny Tid skrevet om at Norge har solgt militært utstyr og ammunisjon til diktaturer i Midtøsten for over én milliard kroner de siste ti årene. Samtidig som Norge har solgt militært utstyr til disse diktaturene, har den norske staten også lånt penger til landene. Ny Tids gjennomgang av Oljefondets investeringer viser at den norske staten har lånt ut 1,3 milliarder kroner til diktaturene Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater. Alle disse landene har kjøpt militært utstyr og/eller ammunisjon fra Norge samtidig som de har lånt penger fra Oljefondet. Oljefondets utlån til disse tre landene startet i 2011, ifølge Norges Bank Investment Managements oversikt over beholdninger. De nyeste tallene i oversikten er fra 2014. Norge har lånt ut 607 millioner kroner til Qatar, 526 millioner til De forente arabiske emirater og 195 millioner til Egypt.

NORGES DANS MED DIKTATORER: Changemaker er kritisk til at Norge både låner penger og selger militært matriell til diktatoerer. Dette markerte de med en kampanje der en militærdiktator danset med Norge og Stortinget. FOTO: Øystein Windstad
NORGES DANS MED DIKTATORER: Changemaker er kritisk til at Norge både låner penger og selger militært matriell til diktatoerer. Dette markerte de med en kampanje der en militærdiktator danset med Norge og Stortinget. FOTO: Øystein Windstad

Hamstrer våpen. Emiratene og Qatar har sammen med Saudi-Arabia en ledende rolle i luft- og bakkekrigen i Jemen. I samme tidsrom som Norge har lånt ut over 500 millioner kroner til Emiratene, har gulfstaten hamstret inn våpen og økt pengebruken på militærvesenet. Emiratene, som har en befolkning på rundt fem millioner, var i 2014 verdens fjerde største våpenimportør, ifølge tall fra Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI). De siste fem årene har emiratene årlig brukt i snitt rundt 25 prosent av statens inntekter på våpen og militæret. I 2014 brukte de 22 milliarder dollar, ifølge SIPRI. I en rangering fra organisasjonen Freedom House blir Emiratene rangert blant de verste i verden. Rangeringen måler politisk frihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. Emiratene scorer totalt seks av sju, der én er best og sju er verst. Forfølgelse av opposisjonelle, knebling av ytringsfrihet og straff for homofili ved hengning eller kjemisk kastrering er blant tingene som gjør at Emiratene kommer så dårlig ut.

Torturerer og dreper motstandere. Både Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater får kritikk fra organisasjoner som Human Rights Watch (HRW) og Amnesty International for aktiv undertrykking av egen befolkning. Ingen av disse statene scorer bedre enn 5,5 i Freedom Houses sjutrinnsrangering, og alle er kategorisert som ufrie.

Samtidig som Sisi på blodig og brutalt vis tok over makten i Egypt, økte Norge sine utlån til ham og hans regjering fra 165 millioner kroner i 2013 til 195 millioner kroner i 2014.

Siden 2013 har særlig Egypt utmerket seg når det gjelder brudd på menneskerettighetene. Sommeren 2013 tok Egypts hærleder, generalen Abdel Fattah Al Sisi, makten gjennom et militærkupp, og avsatte den demokratisk valgte presidenten Mohammed Mursi. Den 14. august 2013 slo han ned på demonstrasjonene mot militærkuppet, og drepte rundt 1200 demonstranter på én dag. Etter at Sisi kuppet makten og senere ble valgt til president i et rigget valg, har han fengslet over 41 000 prodemokratidemonstranter, ifølge en rapport fra menneskerettighetsorganisasjonen Reprieve. Journalister og fotografer som har dekket demonstrasjoner i landet, har blitt skutt i hodet. Generalen har også arrangert masserettssaker mot politiske motstandere – eksempelvis har over 230 personer blitt dømt til døden i en masserettssak der samtlige tiltalte til sammen fikk tre timer til å forsvare seg.
Samtidig som Sisi på blodig og brutalt vis tok over makten i Egypt, økte Norge sine utlån til ham og hans regjering fra 165 millioner kroner i 2013 til 195 millioner kroner i 2014. Både Qatar og emiratene sendte soldater som deltok i blodig å slå ned demonstrasjoner for demokrati i den lille arabiske øystaten Bahrain i 2011. Under ledelse av Saudi-Arabia har regjeringene i Qatar, Jordan, Emiratene og Egypt nå sluppet løs sitt krigsmaskineri i Jemen.

Bruker klasebomber. Siden mars har disse fire landene deltatt i en massiv bombekampanje og bakkeinvasjon av Jemen. Denne krigen kostet ifølge FN rundt 3000 sivile liv i 2015. Flere sivile ble drept blant annet da fly fra den saudiledede koalisjonen bombet Leger Uten Grensers sykehus fire ganger på under tre måneder, sist i januar 2016. Dette er sykehus som har opplyst GPS-koordinater til koalisjonen om hvor de ligger. I tillegg bombet koalisjonen i mars 2015 en FN-leir for de som har flyktet fra krigen. Her døde 45 sivile, flesteparten av dem barn, kvinner og eldre. I 2015 har det blitt dokumentert av blant andre HRW at koalisjonen også har utført omfattende angrep med klasebomber: «Det har vært en massiv bombing med klasebomber i flere deler av Jemen. Disse bombene har flere ganger blitt brukt mot boligområder der det kun bor sivile. Bruken av klasebomber mot tettbefolkede områder tyder på et bevisst forsøk på å ramme sivile. Dette er alvorlige krigsforbrytelser,» sier Stephen D. Goose, direktør for våpenavdelingen i HRW. Han legger til: «Mange av disse bombene detonerer ikke, og blir liggende slik at områdene blir ubeboelige.»
Rundt 80 prosent av Jemens befolkning på 25 millioner er nå avhengig av nødhjelp på grunn av akutt mangel på mat, vann og medisiner.

Bak mål av Norge. Organisasjonen Changemaker har i flere år jobbet for å innføre etiske retningslinjer for statsobligasjoner og statens utlån. Leder Hanne Sofie Lindahl mener Oljefondets investeringer hjelper diktatorer med å hindre demokratisk utvikling: «Mange av diktaturene i Midtøsten bruker over 50 prosent av budsjettene sine på militæret fremfor å bruke det på sosiale goder som helsetjenester, skole og infrastruktur. Når Norge eksporterer militært utstyr til disse diktaturene og investerer i statsobligasjoner fra disse landene, bidrar vi til å styrke diktaturenes militære kapasitet og evne til undertrykkelse. Det er bak mål at det ikke er etiske retningslinjer for statsobligasjoner,» mener Changemaker-lederen.

HRW stiller spørsmål. Snorre Valen er svært kritisk til de norske diktatorlånene. Han får støtte fra HRW, som stiller spørsmål ved at norske politikere tillater praksisen.

«Oljefondet må gjøre grundige undersøkelser for å sikre at Norges investeringer ikke bidrar til eller forverrer menneskerettighetsproblemer,» sier Arvind Ganesan i Human Rights Watch. «I tillegg må de klargjøre hva de gjør og hvordan de jobber for å unngå at Oljefondets investeringer er med på å bidra til eller forverre menneskerettighetsbrudd.»

Løsningsforslag. Fem partier på Stortinget ønsker en utredning for å finne en løsning på problemet med Norges pengeutlån til undertrykkende regimer: SV, Venstre, KrF, MDG og Senterpartiet har tatt til orde for etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Organisasjonene Changemaker og Slett u-landsgjelda – nettverk for rettferdig gjeldspolitikk (SLUG) har vært pådrivere for et slikt regelverk. SLUG lanserte i 2012 analysen og rapporten «Etisk underskudd» om hvordan man kan etablere et regelverk for statsobligasjoner som sikrer at norske penger ikke går til undertrykking eller krigføring. Tanken er at landene skal bli vurdert og målt ut i fra deres økonomiske, juridiske, politiske og ytringsfrihetsmessige åpenhet. Initiativet på Stortinget fra SV, Venstre, KrF, MDG og Senterpartiet baserer seg på kriterier for i hvilken grad landets borgere har mulighet til å få innsikt i og til å ytre meninger om hvordan de lånte pengene skal brukes.
I tillegg til de fire krigførende diktaturene Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, låner Oljefondet ut penger til flere andre land som har blitt kritisert for grove menneskerettighetsbrudd. På listen over stater som låner penger fra Norge, står blant annet Kina, Tyrkia og Israel. I tillegg er det slik at Norge låner ut penger til Russland, samtidig som Solberg-regjeringen har innført sanksjoner mot landet grunnet annekteringen av Krim og krigføringen i Øst-Ukraina.

Se også undersak: Etiske retningslinjer for norske utlån kan bety trøbbel for Oljefondet.

---