Bestill høstutgaven her

Nøkternt og opprivende

Med en påfallende soberhet forteller dokumentarfilmen Hissein Habré, A Chadian Tragedy om de lite kjente overgrepene som fant sted under despoten Habrés styre
i Tsjad.  

(THIS ARTICLE IS ONLY MACHINE TRANSLATED by Google from Norwegian)

Hissein Habré, A Chadian Tragedy
Regi: Mahamat-Saleh Haroun

«Vi må oppnå rettferdighet, slik at vi en dag kan gråte for våre døde,» sier Clément Abaïfouta i Hissein Habré, A Chadian Tragedy.

Den Film fra Sør-aktuelle dokumentarfilmen (som også ble vist på Bergen Internasjonale Filmfestival i forrige måned) forteller om de mange menneskerettighetsbruddene som ble begått i Tsjad under Hissein Habré, som var president i landet fra 1982 til 1990. Dette er en del av Afrikas historie som ikke har fått særlig oppmerksomhet i verden for øvrig, til tross for at titusener av mennesker skal ha mistet livet under hans særdeles brutale styre.

screen-shot-2016-10-12-at-16-25-33I Vestens øyne var Gaddafi i Libya den store fienden på det afrikanske kontinentet, mens Habré og hans fryktede hemmelige politi angivelig ble støttet av både Frankrike og USA.

I 2015 ble Habré omsider stilt for retten i en spesialdomstol i Senegal, anklaget for forbrytelser mot menneskeheten, som den første afrikanske despoten stilt ansvarlig for sine handlinger i en rettssak støttet av Den afrikanske union. Dette førte til at mannen som har blitt omtalt som «Afrikas Pinochet» i mai i år ble dømt til livsvarig fengsel for seksuelt slaveri, tortur og for å ha bestilt drap på 40 000 mennesker.

Portretterer ofrene. Samme måned som denne dommen falt, hadde Hissein Habré, A Chadian Tragedy premiere på årets utgave av filmfestivalen i Cannes. Filmen vier imidlertid ikke så mye plass til selve rettssaken, men fokuserer i stedet på noen av dens pådrivere, i form av en støtteorganisasjon for de mange ofrene for regimets overgrep.

Dokumentaren er bygget opp som en serie utvalgte portretter av disse menneskene, som beretter inngående om grusomhetene de har blitt utsatt for, og stadig er både fysisk og psykisk sterkt preget av. Dette gjør de til dels rett i kamera, men i større grad i samtaler med den nevnte Clément Abaïfouta, som selv er et av ofrene, og som fungerer som en slags forteller og «programleder» i filmen.

Mannen som har blitt omtalt som «Afrikas Pinochet» ble dømt til livsvarig fengsel for seksuelt slaveri, tortur og for å ha bestilt drap på 40 000 mennesker.

En av disse samtalene involverer også en av voldsutøverne, hvor Abaïfouta inntar rollen som moderator mellom denne eldre mannen og en av . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Aleksander Huser
Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Utfordrende klima-nøkternhet

ØKOLOGI: Vi trenger slike stemmer som Holly Jean Buck, som kritiserer ønsketenkning – nettopp for å hjelpe frem en håpefull, seriøs og langvarig klimakamp, hinsides all lettvint optimisme.

Den omfattende selvisolation

COVID19: SARS i 2003, fugle-influenza i 2005, MERS i 2012, Ebola i 2014, kombineret med finanskrise, massive flygtningestrømme, og revolutioner i Mellemøsten og Greta Thunbergs skingre dommedagsrøst, havde i vid udstrækning immuniseret befolkningen mod noget så abstrakt som Covid19.

Vi kalder det for prekariat

ARBEIJDE: Det prekære arbejdsliv er måske tillokkende med dets frihed og fleksibilitet. Men med det prekære kommer også det ukontrollable, uforudsigeligheden og manglen på rettigheder. Det prekære arbejde er blevet udbredt i et fag som journalistikken. Ikke desto mindre fristes jeg stadig af de fleksible opgaver, af fornemmelsen af omskiftelighed, frihed nærmest.

En stadig krypende ensomhetsfølelse

ISOLASJON: Akutt ensomhet treffer så vel vinnere som tapere. Daniel Schreiber går innom en rikholdig eremitt-litteratur – som Thoreaus Walden og Defoes Robinson Crusoe. Men hva betyr sosial tilbaketrekning i dag – enten den er yrkes- eller pandemibetinget?

Kan teknologievolusjonen bringe oss ut av uføret?

ESSAY: I dag er ekstremtilstanden en annen enn i etterkrigstiden, da Sartre og Heidegger skrev om angst og autentisistet. Den eksistensielle trusselen ligger i dag først og fremst i en usikker planetær fremtid.

En besvergelse mot nyfascisme

KAPITALISME: Dreier kampen seg ikke nå om retten til ikke å bli utbyttet, men retten til å få lov til å delta? Det er mye som er verdifullt i Mikkel Bolt Rasmussens korte bok om fascismens mulige tilbakekomst i dagens verden – men den er svak med tanke på empirisk dokumentasjon.

Fascismens æstetiske fremtrædelsesformer

FASCISME: Denne manifesterer sig ikke nødvendigvis gennem massespektakler og revolutionære brud, og den er ikke et primært europæisk fænomen. Men gerne et produkt af politiske kriser i de moderne kapitalistiske stater.

Senfascismen er her

KAPITALISME: Vestens «tynde» fascisme, som Bolt analyserer, er der især, fordi der p.t. ikke er andet. Hvad der dog ikke udelukker, at den en dag vokser sig lige så «tyk» som den russiske og kinesiske fascisme.

Økologi er legende alvor

ØKOLOGI: Pinguins nystartete grønne serie præsenterer gamle og nye bøger, der ændrer på måden vi tænker og taler om den levende jord. Du befinder dig i masseudryddelsens tidsalder, men filosoffen Martin Heidegger bringer os her på sporet af det som vi har brug for.

Den israelske mentalitet og samfundets militaristiske undertoner

ISRAEL: To svenske forfattere skildrer menneskerne i den israelsk-palæstinensiske konflikt i en stor reportagebog.

Verdens beste katolikker?

CANADA: Med funnene av barnegraver i Canada gjør kanadierne irene rangen stridig som «verdens beste katolikker». Barn fra First Nations ble regelrett stjålet, innesperret i isolasjon, påtvunget en fremmed kultur, et fremmed språk, utsatt for seksuell mishandling og alminnelig vanskjøtsel.

Kampen står mellom karbofascismen og økososialismen

KARBONFASCISME: Klimaendringene legger til rette for økonomisk spekulasjon og politisk posisjonering. Mot korrupsjon må vi forberede oss ikke bare på unntakstilstand, men på klimakrig mot erklærte fiender, skriver Marc Alizart.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte