Bjørneboe: Israel og araberstatene

Orientering

In this image released by Israel's Defense Ministry Monday, June 4, 2007, Israeli tanks advance towards Egyptian positions in the Sinai Peninsula during the Six Day War, in June 1967. Four decades after an underdog Israeli military campaign that captured the world's imagination, the people of Israel, the Middle East and the world are are still struggling to come to terms with it. The war tripled Israel's size and probably prevented its annihilation. But with victory came burdens, hatreds and many, many deaths for Israelis and the Palestinians in their newly-expanded territory. (AP Photo/Israeli Ministry of Defence,HO)
Jens Bjørneboe
Forfatter. Skrev i Ny Tids forgjenger Orientering.

September 1968

Jens Bjørneboe

Norge er merkverdig nok ett av de land som sterkt og direkte berøres av «konflikten i Mellomøsten», det vil si av den evigvarende og kroniske krig mellom Israel og de arabiske statene. På tross av vår geografiske avstand, har krigens foreløpige høydepunkt, «Seksdagerskrigen» i fjor sommer, hatt den aller mest gunstige, konkrete, det vil si økonomiske, betydning for vårt prektige fedreland.

Seksdagerskrigen reddet vårt nasjonalbudsjett i år: Første halvdel av fjoråret brakte Norge et underskudd på 1 435 millioner kroner. Tilsvarende halvår 1968 har brakt et overskudd på 180 millioner kroner. Overskuddet skyldes usedvanlige inntekter fra norsk skipsfart, som på grunn av «stengningen av Suez-kanalen» i første halvår i år hadde en rekord i netto fraktinntekter på 3 120 millioner, altså tre ganger så meget som hele det foregående underskudd på utenlandskontoen. Man kan merke seg at pressen ikke skriver at pengene ble tjent «på krigen», men på «stengningen av Suez-kanalen».

Det er neppe mulig å si nøyaktig hvor meget Norge tjente på krigen i fjor, men en drøy milliard var det. Jeg har heller ikke noen nøyaktig oppgave over hvor mange døde jøder og arabere de seks dagene produserte. Men så forferdelig mange lik var det ikke. Grovt regnet tjente Norge cirka en halv million kroner per kadaver. Mange andre – for eksempel i stål-, jern- og kjemiindustrien har tjent like meget per stykk av de samme likene – alt i alt innbringer en død semitt ikke lite. Vi har bare fått vår rimelige andel.

Selvfølgelig berører dette oss, og hvis dette bare fortsetter, kan vi regne med bra tider fremover. Vietnamkrigen var ikke stor nok til å opprettholde stabiliteten i fraktmarkedet i all evighet.

Pussig nok var det akkurat den borgerlige regjering som fikk gledene av det uventede overskuddet. Det finnes altså en Gud allikevel. Man behøver ikke være særlig kynisk for å hevde at det finnes store kretser i Norge som både ønsker og trenger en fortsettelse av krigen, og tilsvarende kretser finnes i alle vestlige land. Det vil si: Vi er alle profitører. Men det finnes hittil ikke noe synlig tegn på at profitørene direkte forsøker å holde krigen i gang.

Hvordan kommer nu Sovjetunionen inn i bildet? Selvfølgelig også som krigsprofitør – som leverandør av MIG-jagere, våpen et cetera, et cetera. Men Sovjetunionen er også inne i bildet på en annen måte, som en alminnelig imperialistisk stormakt – av militære og strategiske grunner: Maktstillingen i Mellomøsten betyr adskillig mer enn en engangsfortjeneste på noen milliarder. Som det i dag er gjort strategisk rede for (The Death of a Democracy av S. Sousseas, Grove Press, 1968), ble oberstkuppet i Grekenland gjort etter amerikansk plan, for amerikanske penger og med amerikanske våpen, for å «styrke NATOs sydvestflanke» – det vil si: Oberstene i juntaen var og er helt enkelt NATOs SS-menn, og selv om de i dag må finne seg i ukvemsord fra USA og Vest-Europa, så er de klar over at skjellsordene virkelig er tomme ord. Oberstene er kommet for å bli. De holder NATOs sydvestflanke.

Lederne benytter seg av massenes hat mot ikke-integrerte, ikke-assimilerte befolkningsgrupper, mot avvikerne, som på magisk måte har skylden for alt.

De står overfor den «sosialistiske» Warszawapakt i Sydøst-Europa og de enda mer pseudososialistiske araberstatene lenger syd. Araberstatene betyr strategisk og politisk en forlengelse av den uinnskrenkede maktpolitikk som Russland utøver innen Warszawapaktens medlemsland, en maktpolitikk hvis metode og mål vi kunne iaktta under okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i sommer. Moskvas rolle i Mellomøsten er tindrende klar: Det dreier seg om rent maktpolitiske, militære og strategiske mål.

Mot denne bakgrunn må man se den østeuropeiske propaganda mot Israel; gjennom størst mulig infiltrasjon i de arabiske stater oppnår Moskva størst mulig makt over militært umåtelig viktige områder. Sovjetunionen har altså i aller høyeste grad interesse av å holde krigen i Mellomøsten gående – krigen betyr for USSR selve sjansen til maktutvidelse.

Selvfølgelig har den russiske politikk intet med klassisk antisemittisme å gjøre; araberne er like meget semitter som jødene, og skal man hate semitter, da må man ta egyptere og det meste av Mellomøstens og Nord-Afrikas befolkning med på kjøpet. Heller ikke SS var mer konsekvente i sin «antisemittisme» enn at de kom godt overens med araberne.

En helt annen ting er at både Sovjetunionen, Polen og DDR rent opportunistisk spiller på den tradisjonelle rase-antisemittisme som er manifest og levende både i Russland, Øst-Tyskland og ikke minst i Polens befolkning. Den vekkes til live i disse områdene også hver gang en heksejakt på selvstendig tenkende intellektuelle skal gjennomføres. Den østeuropeiske, autoritære og Moskva-dirigerte «sosialisme»  har også det tilfelles med Hitler-regimet, at lederne uten selv å være «antisemitter» benytter seg av massenes hat mot ikke-integrerte, ikke-assimilerte befolkningsgrupper, mot avvikerne, som på magisk måte har skylden for alt.

Det er altså ikke bare det alminnelig krigsprofiterende Vesten, men enda mer Moskva-blokken som er interessert i at krigen mellom Israel og araberstatene holdes i gang så lenge som mulig.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.