Flyplassen du aldri letter fra
Tempelhof, den fordums tyske stolthet og arkitektoniske perle av en flyplass, har fått nytt liv som flyktningmottak.
Publisert: 1. november 2018
(Tyskland, Frankrike, Brasil)
«Jeg pleide å våkne til sangene av Fairuz og lukten av fersk kaffe.»
Utsagnet til den unge gutten i starten av filmen gir meg fornemmelsen av å være der, til stede, mens han nynner og smilende drikker den glohete kaffen som moren hans har laget. Et liv, en familie, et hjem i en liten syrisk grenselandsby lever fortsatt i minnene hans. Nå er han her, på flyplassen Tempelhof, den fordums tyske stolthet og arkitektoniske perle. Over høyttalerne ropes det fortsatt opp beskjeder på mange språk; nå gjelder de ikke lenger avgang og ankomst, men influensavaksiner.
Gjenbrukshall
Den golde flyplassen skaper, med sin majestetiske storhet, en enda sterkere …
Kjære leser. Du må nok være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere enn én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn.
