Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

85 000 000 000 kroner

KORRUPSJON: I krisesituasjoner øker korrupsjonsrisikoen – som med pengene bak den kommende koronavaksinen.

(Maskin-oversatt fra Norsk av Gtranslate (utvidet Google))

Når store pengestrømmer og sterke interesser settes i spill i en global krisesituasjon, er det grunn til å være på vakt for å sikre at pengene blir brukt riktig.

Koronapandemien er over oss og aldri har vel myndigheter blitt presset så hardt for ekstraordinære bevilgninger og tiltak for å håndtere den helsemessige og økonomiske krisen. Erfaring viser at korrupsjonsrisikoen øker i krisesituasjoner. Tidspresset gjør at det kan oppstå et dilemma hvor valget står mellom å oppnå resultater på den ene siden og etterlevelse av regelverk og kontrollmekanismer på den andre.

Covid-19 har så langt ført til mer enn 499 800 døde og 9,9 millioner smittede [pr. 28. juni, red.anm]. Alle land er rammet av denne krisa og arbeidet med å utvikle en vaksine har blitt en fellesinteresse med høy prioritet.

Vaksinearbeid

I april tok Verdens helseorganisasjon (WHO) initiativ til et globalt program for utvikling, produksjon og distribusjon av vaksiner som skulle være tilgjengelig for alle (Access to Covid-19 Tools). Initiativet ble fulgt opp med en stor giverkonferanse i regi av EU-kommisjonen i begynnelsen av mai og det har så langt blitt lovet nærmere 85 milliarder kroner. Norge bidro med vel 2 milliarder på konferansen, i tillegg til 13 milliarder til vaksinearbeid de neste årene.

- annonse -

85 milliarder er mye penger til et viktig formål, og selv om viljen er god, og vaksinekappløpet er godt i gang, er det lang vei igjen og mange skjær i sjøen.

Transparency International Health Initiative har pekt på noen utfordringer knyttet til korrupsjonsrisikoen: For det første er god styring og koordinering en forutsetning for at midlene ikke bare blir lovet, men faktisk bevilget til formålet. Frem til slutten av mai er det EU-kommisjonen som har ansvaret for holde oversikten, men det er ikke bestemt hvem som skal følge opp videre.

Friske penger eller reallokering?

En annen utfordring er hvor giverlandenes penger skal tas fra. Er det snakk om friske penger eller er det reallokering av bistandspenger som var ment for andre viktige formål? De siste ukers budsjettforhandlinger her i landet viser at dette er en relevant problemstilling hvor mye av bistanden nå blir omprogrammert for å håndtere koronakrisen.

Åpenhet er en utfordring på flere områder innenfor programmet, idet det etableres partnerskap mellom givere og eksperter innenfor de ulike delene av programmet med stor grad av autonomi og mulighet for direkte finansiering. På den måten kan man risikere at penger går direkte til et industriforetak uten konkurranse og etterlevelse av anskaffelsesregler. EU-kommisjonen forventer åpen rapportering på pengebruken, men det er ikke klart hvordan dette skal gjennomføres eller hvorvidt det vil bli utført aktsomhetsvurderinger for å forhindre eventuelle interessekonflikter mellom giver og partnere.

De innsamlede midlene må derfor programmeres på en slik måte at alle har råd til en vaksine.

Manglende åpenhet

Spørsmålet om åpenhet gjelder også for testresultater og data. Manglende åpenhet gir større risiko for at ressurser ikke blir brukt effektivt og i verste fall sløses bort på utvikling og kjøp av medisinsk teknologi som ikke virker eller er skadelig.  EU-kommisjonen signaliserer krav til åpenhet om offentlig finansiert forskning, men det bør også være åpenhet om den privat finansierte forskningen. Kravet til full åpenhet om resultatene av kliniske tester fra all forskning som er støttet gjennom dette initiativet må bli tydelig, og det må etableres praktiske rapporteringssystemer for å håndheve kravet til åpenhet.

Et viktig premiss for dette WHO initierte programmet er å sikre global og rettferdig tilgjengelighet til koronavaksinen. De innsamlede midlene må derfor programmeres på en slik måte at alle har råd til en vaksine. Dette poenget ble gjentatt hele tre ganger av Erna Solberg i sin tale på giverkonferansen. Men det er uklart hvordan denne forpliktelsen til global rettferdig tilgjengelighet vil bli gjennomført, og det er en stor fare for at de som trenger vaksinen mest, ikke får den.

Sivilsamfunnet har en viktig rolle i å holde aktørene i vaksineprogrammet ansvarlige overfor sine forpliktelser i alle faser fra forskning, utvikling og distribusjon av vaksinen. Det var i å så måte en dårlig start at ikke representanter fra det sivile samfunnet deltok på giverkonferansen. Alle ser frem til en vaksine mot Covid-19, men vi trenger også åpenhet, ansvarlighet og gode kontroll- og styringsmekanismer som vaksinasjon mot maktmisbruk og korrupsjon.

LES OGSÅ: Når virus går viralt, om falsk informasjon under pandemien

Gro Skaaren-Fystro
Skaaren-Fystro er spesialrådgiver i Transparency International Norge.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
Gimmick / Theory of the Gimmick (av Sianne Ngai)Sianne Ngai er én af sin generations mest originale marxistiske kulturteoretikere. Men hun synes opsat på at trække æstetikken ned i sølet.
Samlivsbrudd / Les ruptures conjugales en Afrique subsaharienne musulmane (av Alhassane A. Najoum)Det er dyrt å gifte seg i Niger selv om brudeprisen varierer, og ved skilsmisse plikter kvinner å betale brudeprisen tilbake.
Etikk / Hvilke etiske prinsipper ligger bak de første vaksinestikk?Bak myndighetenes vaksineringsstrategi råder et etisk kaos.
Kronikk / Norge på Europa-toppen i nasjonalisme?Vi hører stadig at Norge er verdens beste land, men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves for det store flertallet av nordmenn og folk som flytter hit.
Filosofi / Disobey! A Philosophy of Resistance (av Frédéric Gros) Hvorfor, hvor, når og hvor lenge er vi lydige?
Mytologier / The Celestial Hunter (av Roberto Calasso)I Calassos fjorten essays befinner vi oss gjerne mellom myte og vitenskap.
Kina / Die lautlose Eroberung. Wie China westliche Demokratien unterwandert und die Welt neu ordnet (av Clive Hamilton og Mareike Ohlberg)At Kina under Xi Jinping har utviklet seg i autokratisk retning, er kjent. Forfatterne viser hvordan effekten har spredt seg i verden for øvrig.
Nawal el-saadawi / Nawal El-Saadawi – in memorandumEn samtale om frihet, ytringsfrihet, demokrati og eliter i Egypt.
Nekrolog / Til minne om Nawal El-SaadawiKompromissløst talte hun makten midt imot. Nå er hun gått bort, 89 år gammel. Forfatteren, legen og feministen Nawal El-Saadawi skrev for NY TID fra juni 2009.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte