Bestill sommerutgaven her

85 000 000 000 kroner

KORRUPSJON: I krisesituasjoner øker korrupsjonsrisikoen – som med pengene bak den kommende koronavaksinen.

Når store pengestrømmer og sterke interesser settes i spill i en global krisesituasjon, er det grunn til å være på vakt for å sikre at pengene blir brukt riktig.

Koronapandemien er over oss og aldri har vel myndigheter blitt presset så hardt for ekstraordinære bevilgninger og tiltak for å håndtere den helsemessige og økonomiske krisen. Erfaring viser at korrupsjonsrisikoen øker i krisesituasjoner. Tidspresset gjør at det kan oppstå et dilemma hvor valget står mellom å oppnå resultater på den ene siden og etterlevelse av regelverk og kontrollmekanismer på den andre.

Covid-19 har så langt ført til mer enn 499 800 døde og 9,9 millioner smittede [pr. 28. juni, red.anm]. Alle land er rammet av denne krisa og arbeidet med å utvikle en vaksine har blitt en fellesinteresse med høy prioritet.

Vaksinearbeid

I april tok Verdens helseorganisasjon (WHO) initiativ til et globalt program for utvikling, produksjon og distribusjon av vaksiner som skulle være tilgjengelig for alle (Access to Covid-19 Tools). Initiativet ble fulgt opp med en stor giverkonferanse i regi av EU-kommisjonen i begynnelsen av mai og det har så langt blitt lovet nærmere 85 milliarder kroner. Norge bidro med vel 2 milliarder på konferansen, i tillegg til 13 milliarder til vaksinearbeid de neste årene.

- annonse -

85 milliarder er mye penger til et viktig formål, og selv om viljen er god, og vaksinekappløpet er godt i gang, er det lang vei igjen og mange skjær i sjøen.

Transparency International Health Initiative har pekt på noen utfordringer knyttet til korrupsjonsrisikoen: For det første er god styring og koordinering en forutsetning for at midlene ikke bare blir lovet, men faktisk bevilget til formålet. Frem til slutten av mai er det EU-kommisjonen som har ansvaret for holde oversikten, men det er ikke bestemt hvem som skal følge opp videre.

Friske penger eller reallokering?

En annen utfordring er hvor giverlandenes penger skal tas fra. Er det snakk om friske penger eller er det reallokering av bistandspenger som var ment for andre viktige formål? De siste ukers budsjettforhandlinger her i landet viser at dette er en relevant problemstilling hvor mye av bistanden nå blir omprogrammert for å håndtere koronakrisen.

Åpenhet er en utfordring på flere områder innenfor programmet, idet det etableres partnerskap mellom givere og eksperter innenfor de ulike delene av programmet med stor grad av autonomi og mulighet for direkte finansiering. På den måten kan man risikere at penger går direkte til et industriforetak uten konkurranse og etterlevelse av anskaffelsesregler. EU-kommisjonen forventer åpen rapportering på pengebruken, men det er ikke klart hvordan dette skal gjennomføres eller hvorvidt det vil bli utført aktsomhetsvurderinger for å forhindre eventuelle interessekonflikter mellom giver og partnere.

De innsamlede midlene må derfor programmeres på en slik måte at alle har råd til en vaksine.

Manglende åpenhet

Spørsmålet om åpenhet gjelder også for testresultater og data. Manglende åpenhet gir større risiko for at ressurser ikke blir brukt effektivt og i verste fall sløses bort på utvikling og kjøp av medisinsk teknologi som ikke virker eller er skadelig.  EU-kommisjonen signaliserer krav til åpenhet om offentlig finansiert forskning, men det bør også være åpenhet om den privat finansierte forskningen. Kravet til full åpenhet om resultatene av kliniske tester fra all forskning som er støttet gjennom dette initiativet må bli tydelig, og det må etableres praktiske rapporteringssystemer for å håndheve kravet til åpenhet.

Et viktig premiss for dette WHO initierte programmet er å sikre global og rettferdig tilgjengelighet til koronavaksinen. De innsamlede midlene må derfor programmeres på en slik måte at alle har råd til en vaksine. Dette poenget ble gjentatt hele tre ganger av Erna Solberg i sin tale på giverkonferansen. Men det er uklart hvordan denne forpliktelsen til global rettferdig tilgjengelighet vil bli gjennomført, og det er en stor fare for at de som trenger vaksinen mest, ikke får den.

Sivilsamfunnet har en viktig rolle i å holde aktørene i vaksineprogrammet ansvarlige overfor sine forpliktelser i alle faser fra forskning, utvikling og distribusjon av vaksinen. Det var i å så måte en dårlig start at ikke representanter fra det sivile samfunnet deltok på giverkonferansen. Alle ser frem til en vaksine mot Covid-19, men vi trenger også åpenhet, ansvarlighet og gode kontroll- og styringsmekanismer som vaksinasjon mot maktmisbruk og korrupsjon.

LES OGSÅ: Når virus går viralt, om falsk informasjon under pandemien

Gro Skaaren-Fystro
Skaaren-Fystro er spesialrådgiver i Transparency International Norge.
UtØya / 22. JULI: Etter min oppfatning kunne politiet ha fått panikkJeg fraktet 24 sønderslagne, sjokkskadede ungdommer i sikkerhet til fastlandet fra Utøya. Flere ganger førte jeg båten ut til dette helvete på jord. Hvor var politiet?
22. juli / Generasjon Utøya (av Aslaug Holm, …)Utøya som arnested for gryende partitilknytning: Denne generasjonen lar seg fortsatt ikke kneble.
22. juli / Arven etter 22. juli (av Tommy Gulliksen)Tommy Gulliksens andre dokumentar om 22. juli viser en sårbarhet som er både reflekterende, undrende og oppriktig ærlig.
Kronikk / Strålevernets «anerkjente» institusjonerOverser myndighetene forskning på feltet strålevern? Eksempelvis skader av AMS-målernes pulsing – eller skader fra svake elektromagnetiske felt, som mobilstråling?
Kina / François Jullien’s Unexeptional Thought (av Arne de Boever)Via sinologen François Jullien avdekker Arne de Boever blinde flekker, farlige fordommer og avgjørende mentalitetsforskjeller i møtet mellom øst og vest.
Handke / Mein Tag im anderen Land (av Peter Handke)Et eviggyldig spenningsforhold mellom enkeltmennesket og fellesskapet. Har Peter Handke med alderen gradvis gitt avkall på raseriet?
Nato / Til NATOs disposisjon Under NATO-øvelsen Good Heart var «fienden» streikende arbeidere og navngitte norske organisasjoner.
Orientering nr. 22 1971 / Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager: Vi bringer her annen del av Einhart Lorenz’ artikkel om Pariserkommunen.
Frihet / Jeder Mensch (av Ferdinand von Schirach)Ferdinand von Schirach vil inspirere til en modernisering av det demokratiske systemet.
Fotobok / Å holde sammen helt inn i livets høstEnkelte fotografier i denne boken oppleves som nådeløse, til tross for at fotograferingen er gjort blant venner.
Oslo-avtalen / Oslo (av Bartlett Sher, …)Den eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne minner oss igjen om at Oslo-avtalen i 1993 ikke førte til fred. Og dermed føles HBO-filmen Oslo nærmest som naiv eskapisme.
Samtaler med lysets hastigheter. Konstruksjonen av det digitale dødsriket. (av Ole Sverre Olsen)Zuckerberg legger frem visjonene for det 21. århundre, bør du følge oppmerksomt med på hva som er det konkrete innholdet i det de presenterer av teknologi, forsket frem i laboratoriene i Silicon Valley.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte