EU

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

MATSIKKERHET: Fiksjon og virkelighet i EUs landbrukspolitikk: Kjemiindustrien og lobbyselskaper som Copa-Cogeca og CropLife Europe forsinket og avsporet EUs Farm to Fork-strategi. Samlet var lobbykontraktene verdt over 50 millioner euro i 2020–2023. I november 2023 ble SUR-loven (Sustainable Use Regulation) stanset og nedstemt i det europeiske plenumsmøtet i Strasbourg. Hva skjedde?

FRED: Linn Stalsberg identificerer i sin nye bog at å acceptere krig som en menneskelig normaltilstand er et af de store faresignaler i dag. Vi er blevet vænnet til tanken om at krig er en nødvendighed, og at krig ovenikøbet kan være moralsk påkrævet. Samtidig ofte bruges religionen kynisk som virkemiddel for at fremme en krigerisk udvikling – det strækker sig lige fra pave Urban over Putin og Netanyahu til Hamas.

FORENTE NASJONER: NY TID trykker her Russlands utenriksminister Sergej Lavrovs tale til FNs sikkerhetsråd i New York 20. september 2023. Han understreker at FN-pakten utgjør hjørnesteinen i dagens internasjonale lovverk – som ikke har blitt fulgt når det gjelder fred og sikkerhet i Ukraina. Lavrov påpeker også at den ukrainske grunnloven sier at staten er forpliktet til å respektere russerne og andre etniske minoriteter. Etter Lavrovs syn er det de vestlige landene som ikke ønsker å overvinne den dype krisen som har oppstått i internasjonale relasjoner. Du har her anledning til (og med ORIENTERINGs flere artikler) å lese og vurdere selv.

ETTER KRIGEN: Ukrainas regioner kan komme ut av krigen som økonomisk svake, underbefolket og med begrenset administrativ kapasitet. Strømmen av bistandspenger truer med å føre til fortsatt innflytting til Kyiv på bekostning av regionene.

EU: Europa har aldrig blevet en voksen og ansvarlig medspiller i en multipolar verden. Og en fælles udenrigs- og sikkerhedspolitik er aldrig kommet ud over skitseplanet. Vil det skje nu?

Krig: Kva gjer me den dagen krigen er avslutta og Russland er tvinga attende bak dei grensene som gjaldt før Putin i 2014 fyrste gongen gjekk laus på Ukraina?

EUROPA: Det er ikke dette magasinets hensikt å dvele ved Norges tilknytning til EU. Tvert imot. Øvelsen er inspirert av den pågående prosessen i alle EU-land med konferanser og utredninger om EU-samarbeidets rolle og retning. Er det mulig å endre EU?

EUROPA: Europa og EU-samarbeidet har utviklet seg i takt med samfunnets kriser og utfordringer. I den anledning har NY TID stilt en rekke norske meningsbærere spørsmål om Europas fremtid. EUs grønne giv (European Green Deal) viser lederskap på miljø og klima, foruten digitale tjenester. Vi spør om hvilke områder EU bør prioritere, med hensiktsmessige politiske, rettslige eller industrielle initiativ og samarbeidsformer.

EUROPA: Hvordan kan EU, eller Europarådet, innta en maktpolitisk lederrolle, og burde EU styrke sitt sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid? Eller nå med Ukraina-krisen for eksempel å fremme en pragmatisk multilateralisme fremfor å holde fast på alle prinsipper?

EUROPA: EU-samarbeidet har utviklet seg i takt med samfunnets kriser og utfordringer. Men er det nå på høy tid med ytterligere reformer for EUs fremtid? Og er vetoretten virkelig et hinder?

DET GLOKALE: Borgerråd kan revitalisere Europa. Deres suksess avhenger både av at de kan styrke EUs deltagende politiske prosesser, og av større lydhørhet overfor borgernes lokalsamfunn. Vi ser her på hvordan det første «European Commons Assembly» ga mulighet for opplysningsbaserte politiske reformer i fellesskap – basert på sosial og økologisk bærekraft.

NEXT GENERATION EU: Etter langvarige covid-19-restriksjoner står en revitalisering av økonomien høyt på den politiske agendaen. EUs «comeback-strategi» er en økonomisk gjenopprettingsplan med 750 milliarder euro i tilskudd og tilbakebetaling av lån. Er vi på vei inn i en føderal æra? Og hvilke varige økologiske tiltak kan gjøres i en rask, målfokusert snuoperasjon?

EUROPA: Mange hevder at Europa i større grad bør forsvare våre grunnleggende verdier som ytringsfrihet og respekt for rettstaten.

NY TID-SAMTALEN: Fra en som burde kjenne utenrikspolitikkens og geopolitikkens irrganger: Thorbjørn Jagland om militæropprustning og fiendebilder – når det gjelder USA, Russland, Kina, Tyrkia og Libya.

Pandemi: Hvor samordnet eller solidarisk er Europa egentlig?