Amish Kapoors Cloud Gate. FOTO: YouTube

«Vår vold er uten sidestykke i klodens historie»


Naturforbruket vårt har allerede utslettet hundretalls av kulturer og tusenvis av arter. Om ikke lenge kan det også true våre lokale lommer av rikdom og orden. 

Forfatter og essayist.
Email: ekio@online.no
Publisert: 2017-01-12

Jeg vokste opp på eiersiden i industrien, blant menneskene som etablerte den. Min tipp-tippoldefar fikk bygd de to første dampsagene i Drammen. Hans sønn, min tippoldefar, kjøpte papirmølla Eger bruk, som Hans Nielsen Hauge etablerte, av Hauges bror Mikkel. Der produserte de klutepapir og la flakene ut på enga til tørk. Så dro min tippoldefar til England, studerte mekanisk papirproduksjon basert på trevirke, tok den nye teknologien med seg hjem og fikk bygd Drammenselven Papirfabrikker, den gangen den største i Skandinavia. Hans sønn, min oldefar, studerte kjemi i Tyskland, som nå var foregangslandet, tok med seg kunnskapen hjem og sto for byggingen av to cellulosefabrikker basert på den nye kjemiske teknologien. Min bestefar ble sendt til Amerika, England og Frankrike for å lære seg språk og forretningsmetoder. Da det gikk nedover med celluloseindustrien i Norge, fikk min far bygd et høyteknologisk sagbruk, det mest moderne i sitt slag, vegg i vegg med cellulosefabrikken, for å utnytte råvaren maksimalt. Men det var for sent, norsk treforedling var inne i en dypere restrukturering. Han gikk over til olje.

Den samme familien bygde seilskip på 1800-tallet og var familietradisjonen tro like raske med å gå over til damp, og deretter til motorskip, da den nye teknologien kom.

Myndighetenes og medienes skremsel med terror og innvandring er bare ett av mange grep for å holde oss i sjakk når det intravenøse konsumet, koblet til nervenettet vårt, ikke lenger virker.

Disse industriens foregangsmenn var også humanister, om man kan bruke ordet i denne sammenhengen; de etablerte fast ferie for arbeiderne før staten gjorde det, bygde skole for arbeidernes barn, opprettet fond for fattige og ga rikelig med midler til den lokale kunstforeningen, til forskjønning av de borgerlige hagene og til studenthjem i hovedstaden.

​Jeg vokste opp med dem. De var vennlige, vidsynte, intelligente mennesker, nysgjerrige, fulle av liv og erfaring. De giftet seg inn i hverandres slekter for å beholde makten og kapitalen, de meldte seg til motstandskamp når landet ble okkupert, og etter krigen samarbeidet de med enhver regjering, om den kom fra høyre eller venstre i politikken, for å utvikle industrien og bygge landet, og for å ha noe å leve av, selvfølgelig. I perioder var de veldig rike.

Det var ikke noe spørsmål, det var en selvfølge at jeg skulle videreføre tradisjonen, helst med treforedling. …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?