LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?
HABERMAS II: Politikken markedsføres via reklame og propaganda og ikke gjennom diskusjon.
Publikum påvirkes av ekkokamre og filterbobler. Og hva betyr globaliseringen for dagens offentlighet?
OFFENTLIGHET: Bildet av offentligheten i opplysningstiden var et idealbilde av opplyste borgere samlet til et publikum som diskuterte – eller ‘delibererte’ – for å komme frem til den beste løsningen. Men hva når tidlig håravfall, for tidlig sædavgang og simulert funksjonshemning blir terapitekster for den uendelige frustrasjonen det innebærer å leve i et av angivelig verdens rikeste og beste land?
Sosiale medier: Mens det offentlige er et sted der frie individer har rett, og kanskje også plikt, til å delta i fri meningsutveksling, handler det sosiale mer om flokk og kontroll. Står vi nå overfor en sosial kontroll som ikke inviterer til uenighet og mangfold, men kun til lydighet eller ekskludering? Det sosiales fremvekst kan true så frihet som individualitet. NY TID trykker her et utdrag av Einar Øverengets nye bok, Intoleransens inntog.