Jeg går nedover gaten, og merker plutselig at alle ser på meg. Har du også hatt denne uhyggelige drømmen? En dame i rød kjole stopper opp der hun kommer gående, skyvende på en barnevogn med en pludrende unge oppi, og begge stirrer på meg helt til jeg snur og tar en annen vei. Men folk fortsetter å se – til og med en skjelvende gammel mann prøver å reise seg opp bare for å glane på meg.
Denne orwellske følelsen kryper innover meg når jeg tenker på Pokémon Go – det lille spillet der du fanger gøyale små figurer. Spillet som faktisk får unger til å reise seg opp fra sofaen og bevege seg rundt omkring. En mengde informasjon samles også inn om spillerne – noe de kanskje ikke er klar over. Brukerne av den populære appen pleier dessuten ofte å filme mens de spiller, for deretter å legge filmene ut på nettet.
Datainnsamling. Selskapet bak spillet, Niantic, deler visse innsamlede opplysninger med tredjeparter: «Vi kan dele oppsamlet informasjon og ikke-identifiserende informasjon med tredjeparter til forskning, demografisk profilering og liknende formål,» heter det i personvernreglene publisert på www.nianticlabs.com. Blant annet samler Niantic informasjon via «basestasjon-triangulering, wifi-triangulering og/eller GPS». Denne typen informasjon identifiserer deg ikke som person, og kan dermed deles med tredjepart.
Hva kan en tredjepart gjøre med den typen informasjon? La oss si at Google er tredjeparten, og får denne ikke-identifiserende informasjonen fra Niantic. Hvis du bruker Google-produkter som eksempelvis Gmail og Hangouts, har Google allerede massevis av informasjon om deg. En del av oss har også brukt Google-kontoen sin for å registrere seg som Pokémon Go-spillere (de andre mulighetene er å bruke en Facebook-konto eller en Pokémon Trainer Club-konto). Dersom en spiller har brukt Google-kontoen sin for å registrere seg hos Pokémon Go, kan Google allerede analysere spillerens alder og interesser, samt hvor han eller hun befinner seg, uten å trenge systematiserte data fra Niantic. Google sporer hva du er intressert i via bruken av Google Søk hvis du tillater Google å laste ned søket ditt til markedsføringsformål. De vet også hvor du befinner deg til enhver tid dersom du har logget deg på kontoen din og har lokaliseringstjenesten på telefonen din slått på.
Google har altså mengder av informasjon om deg – men de vet ikke hva du driver med på de ulike stedene du befinner deg. Det er her informasjonen fra Niantic kommer inn i bildet: Den avslører hvor folk er og hva de gjør (nemlig spiller Pokémon Go).
Kompletterer bildet. Informasjon om når, hvor, hvor lenge og hvor ofte en person spiller Pokémon Go, viser også denne personens faktiske atferd for øvrig. Denne informasjonen er uhyre verdifull. Utfordringen man står overfor når man driver med markedsføring og reklame i dag, er nemlig å finne målgruppen. Man kan ikke selge produktet sitt på tv, sånn som i gamle dager, hvis målgruppen for eksempel ser on demand-tv og kutter ut reklamen. Det store spørsmålet i vår medievirkelighet er hvor målgruppen befinner seg når.
Det skremmer meg at vi åpenbart normaliserer det å bli filmet offentlig, og at opptakene deles på nettet.
Informasjonen Google får utlevert fra Niantic, viser dem hva slags mennesker som spiller Pokémon Go via Google-kontoen sin – samt når og hvor de gjør det. De kan analysere gruppen ned til mindre og mer presise enheter ved å bruke informasjonen om sted, alder og kredittkortselskap (som de har informasjon om via Google Play Store).
Vi føler oss muligens trygge når Niantic og andre selskaper bare deler ikke-identifiserende informasjon med tredjeparter – men disse tredjepartene kan sitte på mye informasjon om oss fra før. Den ikke-identifiserende informasjonen kan være den siste biten som trengs i puslespillet for å gi et komplett bilde av hvem vi er og hva vi gjør. Akkurat det har kanskje ikke alle fått med seg.
Filming og publisering. Pokémon Go-bukerne utleverer ikke bare store mengder informasjon om seg selv – de samler og sprer også informasjon om andre. Filmopptak og deling på nett av spillseansene foregår overalt. Disse videoene inneholder identifiserende informasjon som nummerskilt, butikker og folk som går forbi. Det er ikke tillatt å fotografere eller filme en person – eller identifiserende informasjon om en person – til kommersielle formål, men vi gjør dette hele tiden likevel. Jeg kom over et innlegg på Facebook med følgende overskrift: «For dere som vil vite hvordan dere kan lage opptak av POKÉMON GO-reisen deres, legge det ut på YouTube og tjene PENGER på det!!!» – og YouTube er full av videoer som viser spillseanser.
I teorien må man ha tillatelse for bruk av enhver identifiserbar person i kommersiell sammenheng. Hvor mange av brukerne – hvorav mange er barn – er klar over det?
Det som bekymrer meg mest, er hvor normalt det er å filme andre og dele denne informasjonen. Enkelte spillere kan bruke disse videoene til å tjene penger, andre ikke. I hvert fall blir personlig informasjon om andre lagt ut på nettet, tilgjengelig for alle. Pokémon Go selv hadde aldri fått tillatelse til å filme, lagre og distribuere spillseanser til en tredjepart.
Det er knyttet en del skepsis til antallet overvåkingskameraer på offentlige steder. I Storbritannia er det for eksempel ett kamera per ellevte innbygger. Nå kan hver og en av oss filme personer i det offentlige rom og dele opptakene med absolutt alle. Overvåkingskameraene tjener i det minste en hensikt – å fange kriminelle – og opptakene legges ikke ut på YouTube.
Langt sprang. Nå tenker kanskje leseren at jeg overdriver. Men Pokémon Go er det første spillet i sitt slag som har blitt en kjempefarsott, en farsott som spredte seg lynraskt i løpet av noen få dager. Flere og flere selskaper kommer til å ville gjøre bruk av mulighetene som finnes i såkalt utvidet virkelighet. Dette er en oppfinnelse som sprer seg kjapt. Kamera i briller og klokker kommer snart til å være en del av dagliglivet. Derfor skremmer det meg at vi åpenbart normaliserer det å bli filmet offentlig, og at opptakene deles på nettet. Det er et ganske langt sprang fra hvordan vi problematiserte overvåkingskameraer for noen få tiår siden.
Styrke lovverket? Jeg kan velge å prioritere personvernet mitt fremfor underholdning, og enkelt og greit la være å bruke apper som Pokémon Go – men det løser ikke problemet med at andre mennesker filmer og sprer informasjonen om andre. Enkeltpersoners kontroll over egen identifiserende informasjon har blitt drastisk mindre med Pokémon Go-feberen. Antallet mennesker som gjør opptak i det offentlige rom, har økt betraktelig, og kommer til å øke ytterligere for hver eneste nye app som benytter seg av utvidet virkelighet – med mindre vi styrker lovverket for personvern.
Når det handler om oppfinnelser som er nye for publikum og som brukes av barn, kan vi ikke forvente at folk skal ta innover seg alle konsekvensene av bruken på egen hånd. Plattformer som gjør det mulig å dele videoer som krenker personvernet, eller som kan brukes i kommersielt øyemed uten de nødvendige tillatelsene, bør slette alle videoer der andre mennesker eller identifiserende informasjon vises. De bør også skape retningslinjer der brukerne blir bedt om ikke å legge ut den typen filmer. Det skal ikke være nødvendig å langsomt famle seg frem til forsvarlig praksis når de allmenne retningslinjene for personvern allerede er tydelige.
Visser er spesialist innen Big Data, og arbeider i Berlin.
info@studio-anrikevisser.com
