Det magiske ordet som struper debatten 

«I’m not into conspiracy theories, except the ones that are true or involve dentists.» Michael Moore

Skaftnesmo er naturforvalter fra NMBU, filosof fra UiO, lærer og forfatter. Hans seneste bok er Evolusjonens kilder (2017).

Mens vi ikke var oppmerksomme har det skjedd en orwelliansk redefinisjon av ordet «konspirasjonsteori». Betegnelsen viser nå til ideer, teorier eller fakta som står i motstrid til den offisielle fortellingen, slik den fremmes av myndigheter og massemedia. Men et samfunn som er trent til å godta maktens fortelling og sky de som stiller spørsmål ved den, er et samfunn hvis fremtid er uten frihet.

Sekk og stempel. Frykten for å bli «k-stemplet» virker disiplinerende. Journalister, forskere og offentlig ansatte – for å nevne noen viktige grupper – vil nødig havne i den svarte sekken. Gjør du det, hører vi ikke lenger hva du sier. Du tilhører nå, for å sitere en genuin røst fra kommentarfeltdypet: «(…) et miljø bestående av konspirasjonsteoretikere, antisemitter, motstandere av fornuft og forskning, psykiatriske tilfeller og generelt riv ruskende gale mennesker med oppblåst ego og lite empati» (vg.no).

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL