Putin som redningsmann

Chris Miller har skrevet en interessant bok om den økonomiske utviklingen i Russland under Putin. Tillater man seg å skissere grovt, kan man si at vanlig norsk mediedekning av Russland har preg av en stereotypisk tenkemåte.

AFP PHOTO / Yuri KADOBNOV

Putinomics: Power and Money in Resurgent Russia

Chris Miller

University of North Carolina Press

USA

«Russland er et annet sted», som en kjent norsk forfatter og journalist skrev. Nordmenn har blitt vant til å bli avspist med kortere innslag i nyhetssendinger eller i aviser, der mangler ved demokratiutvikling blir påpekt, eller som nå i senere tid, der vi får en kjedelig reprokultur på et tema fra den kalde krigens tid: Russland som mulig militær trussel mot Norge. Bortsett fra dette, har de dypere analysene og de lange linjene ofte manglet. Tendensen om at Russland er et annet sted, har også vært dominerende i bokform. Det er skrevet norske bøker som fastslår at det var for optimistisk å forvente en vanlig demokratisk utvikling i et sånt land, med en sånn historie. Også på andre felt blir annerledesheten i forhold til Vesten fremhevet. Felles for denne typen bøker, er at de bygger opp sine argumenter med eksempler fra historien, mens lite er hentet inn fra nåtiden. Chris Miller skiller seg her helt ut. Hans bok er en nøktern behandling av nyere russisk historie, som med basis i fakta og statistikk sier noe om hva slags økonomisk utvikling som har funnet sted i de senere år. Det er et positivt bilde han i det store og det hele bringer til torgs. Og vi kan føye til ordet voldsom, når vi snakker om russisk økonomisk utvikling. Russland har opplevd en voldsom økonomisk utvikling under årene med Putin som president. I slutten av boken blir man også sittende igjen med en følelse av at den amerikanske historikeren og økonomen gir Putins Russland et solid bestått, som attest på det arbeidet de har gjort med å modernisere økonomien. Som norsk leser kan man få en paradoksal følelse: «Kald krig»-tenkningen om Russland som Europas merkelige ytterpunkt, der demokrati og økonomi er på ville veier, blir med Millers perspektiv snudd helt om til sin positive motsetning, i hvert fall et godt stykke på vei.

I slutten av boken blir man også sittende igjen med en følelse av at den amerikanske historikeren og økonomen gir Putins Russland et solid bestått, som attest på det arbeidet de har gjort med å modernisere økonomien.

Putinomics. Miller begynner sin beretning i året da Boris Jeltsin var i ferd med å overlate spakene til den da ukjente Vladimir Putin. 1999 var egentlig det siste året for sovjetisk økonomi, argumenterer Miller. Jeltsin hadde overtatt en sovjetisk stat med grunnleggende strukturelle problemer – staten ble i det store og det hele opprettholdt og finansiert med lån fra utlandet, hele nittitallet gjennom. Til tross for at oligarkene hadde forsynt seg grådig av oljesektoren, samt fra den inntektsbringende gruveindustrien, var Russland preget av planøkonomi. Denne industrien og disse arbeidsplassene ble holdt oppe av skyhøye lån fra utenlandske stater og investorer. Den russiske staten befant seg i en dyp krise: Utenlandske stater og banker var i ferd med å stenge pengekranene.

Miller bruker deretter mye plass på å peke på hvilke avgjørende grep som Putin og hans menn satte inn. Han kaller dette for Putinomics.

Det første Putin gjorde, var å innføre et skatteregime – skatt hadde ikke blitt betalt under det planøkonomiske Sovjet. Jeltsins forsøk på å gjøre dette hadde blitt sabotert av befolkningen. En flat skatt ble satt til beskjedne 13 prosent av Putins første regjering. De lyktes med innkrevingen. I tillegg ble eksport av olje og gass skattlagt per solgte enhet: 27 prosent skatt av solgt olje ble inntekt rett til staten. Resultatet av denne reformen var at store pengesummer begynte å renne inn til sentralmakten. Putins regime valgte å betale ned gjelden fra Jeltsins første regjeringstid. Dette økte utlandets tillit til russisk økonomi, og det ble igjen lettere for næringslivet å låne penger fra utlandet. Dessuten bygde den russiske staten opp et enormt oljefond, med penger som skulle komme godt med ved neste korsvei. Russland kom seg på bena igjen i løpet av årene 1999-2008.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.