Russland

RUSSLAND: Jan-E. Askerøi har besøkt Ukraina og sett hvilke konsekvenser en boikott av Russland har hatt for ukrainsk industri.

FOLKERETTEN: Russlands formelle begrunnelse for å gjennomføre sin «spesialoperasjon» mot Ukraina er et nøyaktig speilbilde av NATOs begrunnelse for å bombe Jugoslavia i 1999 – på tross av det som var etablert folkerett.

ATOMVÅPEN: For Moskva dreier Ukrainakrigen seg om forsvar, ikke om erobring. Men for Vesten dreier krigen seg om Russlands forsøk på å erobre Ukraina og om Ukrainas rett til å velge allianse. I likhet med den vestlige doktrinen åpner den russiske nå for førstebruk av atomvåpen.

USA: Den europeiske politisk-mediale eliten fremstiller Trump som den nye Hitler, men har det likevel svært travelt med å underordne seg USA økonomisk, militært og politisk. Glenn Diesen analyserer USAs situasjon nå.

KRIG: Frykten for en tredje verdenskrig begynner å bli påtakelig. I fjor ble det registrert 59 væpnede konflikter i verden, det høyeste tallet siden slutten av forrige verdenskrig. Kan man i dag sammenlikne stater i krig med tenåringer som ennå ikke har utviklet evnen til konsekvenstenkning? I dag er muligheten for atomkrig utvilsomt til stede – med Norge lenket til et atom-våpenavhengig NATO.

POLITISK ANALYSE: De fleste har antatt at det var russere som hadde skutt de sivile som ble funnet i gaten i Butsja. Men her i NY TID kritiserer fredsforsker Ola Tunander denne oppfatningen ved å dokumentere flere fakta som peker i en annen retning. Eksempelvis: Hvis russiske styrker var ansvarlige for drapene i Butsja, hvorfor forsøkte de ikke å skjule dem? De har begravd andre.

NATO: I stedet for å vise storsinn overfor en motstander som ikke lenger ønsket å være en fiende, fortsatte USA med å ekskludere Russland og avviste enhver idé om en felleseuropeisk sik-kerhetsarkitektur.

ATOMVÅPEN: Hovedbudskapet i Annie Jacobsens bok er å demonstrere hvor forferdelig en atomkrig vil være. En atomkrig ville ødelegge det uunnværlige antropologiske grunnlaget for enhver form for høykultur og teknologi.

ØST-TYSKLAND: Wellmers iakttakelse om at krigen i Ukraina har utløst en ny distanse eller ‘Entfremdung’ mellom Øst- og Vest-Tyskland, er treffende. Kritikken av Putin oppleves i dag for østtyskerne som et angrep på deres østtyske identitet. Vesten gjør nå Russland urett på samme måte som Vest-Tyskland dominerte øst etter murens fall.

MILITARISME: Ukrainakrigen risikerer å bli opptakten til en uunngåelig nedgang for Vesten. De nordiske landene er nå blant de største leverandørene av våpen til Ukraina. Denne boken er en kvantitativ anskueliggjøring av Vestens forfall og av økende mistillit til institusjoner blant store deler av befolkningen i vestlige samfunn. Vesten kan ikke lenger aspirere til moralsk lederskap i verden.

UKRAINA: Landet har alltid vært mer komplekst enn disse rørende manikeiske forklaringene om en kamp mellom de gode kreftene og den absolutte ondskapen tilsier. Diana Pantsjenko forteller historien om et Ukraina som ble forført til å bli et slags Anti-Russland. Den vestlige fortellingen er enkel og forførende: Putin er en blodtørstig galning, Stalins virkelige arvtager, aldri fornøyd med nye erobringer, og han angrep Ukraina bare fordi landet ønsket å være fritt og demokratisk.

GEOPOLITIKK: Tunsjø gjør i Kampen om verdensmakten seg skyldig i ‘mirror imaging’. USA har i de senere årtier innledet et stort antall kriger og støttet et stort antall statskupp, mens Kina i samme periode faktisk har bygget opp tillit i forskjellige stater i den tredje verden.

FRED: Tre hundre år etter at Immanuel Kant ble født, er den prøyssiske filosofens argumenter for en rasjonell, klarsynt pasifisme mer aktuelle enn noensinne. Europa har i den senere tid blitt et sted der motsetningen mellom det gode og det onde rutinemessig påberopes for å rettferdiggjøre uansvarlig brutalitet, og der krigstrommene lyder stadig høyere. Kant er kjent som forfatteren av et av filosofihistoriens mest berømte antikrigsessays: Den evige fred. Kants kosmopolitisme tar utgangspunkt i menneskets opprinnelige, felles besittelse av jorden og innebærer en anerkjennelse av en ‘rett’ til å besøke alle steder uten å bli behandlet med fiendtlighet.

KRIGSPROPAGANDA: Utsagnet «Russland har rett til å styre over sin nabo», som er tillagt Russlands utenriksminister Sergej Lavrov i en NTB-artikkel som ble gjengitt i flere norske medier i april, er bygd på sitatfusk. Vi ser her ‘krigspropaganda’ i norske medier.

KONFLIKTER: Glenn Diesen mener det er på tide å se på forholdet til Russland og ‘de andre’ – i det minste et forsøk på å iaktta situasjonen fra deres side. Imens definerer USA ‘demokratiet’ som deres ‘regelbaserte orden’ – ivrig promotert med 800 amerikanske militæraser rundt om i verden. Et kirkegårdens demokrati, en fredsillusjon.

UKRAINA/RUSSLAND: Å snakke om et «uprovosert russisk angrep» er ren propaganda. Minskavtalen med Ukraina i 2014 skulle sikre Ukrainas nøytralitet og integritet og gi de russiskspråklige i Ukraina retten til å praktisere sitt morsmål. Men i 2021/22 kansellerte Kyiv og Washington avtalen samtidig som USA bygget seg opp militært i Ukraina. I dag forstår ikke journalister og andre kommentatorer hvorfor Russland ikke kan tillate seg å tape krigen. Hvordan er det mulig at hele den norske, og mye av den angloamerikanske, medieverdenen kunne la seg forhekse av en slik propaganda?