Når kommer Norge på banen?
Stormaktspolitikk stikker kjepper i hjulene for Våpenkonvensjonens arbeid med å forby autonome våpensystemer. Kronikkforfatteren fra Norges Fredslag etterlyser Norges engasjement i saken.
Publisert: 2018-11-05
«Utviklingen av autonome våpensystemer må stoppes gjennom nasjonal lovgivning og internasjonal regulering», sier Mary Wareham, leder for den internasjonale Kampanjen for å stoppe drapsroboter. Hun har anerkjente nedrustningsaktører med seg på laget; Jody Williams (Nobels fredsprisvinner og leder for Den internasjonale kampanjen mot landminer), Human Rights Watch, Artikkel 36, Mines Action Canada, Pugwash og PAX. Også Norges fredslag er del av denne internasjonale kampanjen.
Det unike med denne kampanjen, er det overveldende oppropet som kommer fra tech-samfunnet og fra akademia: Titusenvis av selvstendige robotforskere og akademikere – over 4 000 Google-ansatte og mer enn 200 teknologiselskaper – som spesialiserer seg på å utvikle robot teknologi og kunstig intelligens krever et forbud mot autonome våpensystemer, som vil kunne identifisere og drepe uten at det utøves noen meningsfull menneskelig kontroll.
Dette er åpenbart videreføring av våpenkappløpet mellom USA og Russland.
Etter fem år i FNs Våpenkonvensjon, der et nytt forbud kan etableres, ønsker majoriteten av statspartene nettopp det. Men de diplomatiske samtalene som går i FNs Våpenkonvensjon er basert på konsensus. Det betyr at et knippe, eller til og med én enkelt stat, kan blokkere utfallet majoriteten ønsker; nemlig å forby autonome våpensystemer. Det var akkurat det som skjedde i Våpenkonvensjonen i august: Under den sjette sesjonen gikk majoriteten av statspartene inn for å starte forhandlinger, men fem stater blokkerte. Det var særlig provoserende å høre USA og Russland si at humanitærretten ikke nødvendigvis gjelder for autonome våpensystemer, og at de ønsker å utforske de potensielle «fordelene» ved utvikling og bruk av autonome våpensystemer.
For oss i Norges Fredslag er det tydelig at dette er videreføring av våpenkappløpet vi er vitne til når det gjelder atom, nye langdistanseraketter og missilforsvar, samt den voldsomme utviklingen i det konvensjonelle våpenkappløpet mellom USA og Russland hva angår mega-bomber, tanks, kampfly, og lignende, og at denne stormaktspolitikken setter kjepper i hjulene for USAs og Russlands deltagelse i Våpenkonvensjonen. Da er det opp til stater med større politisk autonomi å ta den i bruk – og sikre meningsfull menneskelig kontroll over autonome våpensystemer.
Norges rolle
I juni …
Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
