Herr Feinstein?
Der sitter han, i inngangspartiet til kinosalen Cinema Galleries. Uten livvakt. Filmen hans skal straks vises her, med påfølgende debatt. Den over 700 sider lange boken bak filmen er en nitid studie av skyggenettverkene som distribuerer våpen over hele kloden. Som gribber finner de næring der det er død og fordervelse.
Er du bekymret for din egen sikkerhet?
«Nei. Jeg tror det er farligst i research-fasen, for når bøkene og filmene er ute, ville man bare skapt mer PR for mitt arbeid hvis man skulle drepe meg. De som virkelig er i fare, er kildene mine. Varslerne. Min jobb er å sørge for at vi beskytter dem fullt ut,» svarer Feinstein.
Globalt omfang. Feinsteins egne granskninger har vekket interessen til påtaleadvokater i USA og Storbritannia. Imidlertid oppdaget han at i mange saker der bevisene var sterke nok til at de ville ha holdt i en vanlig kriminalsak, sa påtalemakten at selskapet var for sterkt eller hadde for tette bånd til regjeringen, og droppet saken. Det ultimate nederlag var da USA og Storbritannia gjorde en avtale med verdens tredje største forsvarsbedrift BAE i 2010, der selskapet slapp lett unna med verdensomspennende korrupsjon. Blant landene som var involvert var Saudi-Arabia, Tanzania, Sør-Afrika, Romania og Tsjekkia. BAE og Rolls Royce er de mest korrupte selskapene verden har sett de siste to tiår, etter hans syn.
Det er dette symbiotiske forholdet mellom industrien, regjeringer, det militære og politiske partier Feinstein vil til livs og har dedikert de siste 17 årene av sitt liv til å bekjempe.
Har noen av våpenhandlerne blitt forbannet på grunn av noe du har skrevet?
«Ja, men ikke så mange som man skulle tro. Det var en zimbabwer som jeg skrev om i begge bøkene som ble veldig sint og sendte meg håndskrevne brev om at jeg aldri mer måtte skrive om ham,» sier Feinstein ubesværet mens en forventningsfull mengde kinogjengere summer i bakgrunnen.
Feinstein klarer bare å se filmen sin én gang per måned. Denne gangen skal han sitte på gangen og vente.
Krigsprofitørene. Et kort referat av Shadow World (2016): Det vies stor oppmerksomhet til en korrupt avtale BAE inngikk med Saudi-Arabia om salg av jagerfly, verdt 43 milliarder pund. Saudiske prins Bandar fikk et passasjerfly i smøring. Invasjonen av Irak er et annet motiv, som eksempel på løgn brukt for å begrunne krig, og hvordan det kom krigskånsell gasprofitørene i Halliburton til gode. I drømmeaktige historiske klipp manes temaet krigsprofitører frem, fra første verdenskrig og fram til Obamas fredspristale. Mange kjente antikrigstenkere er med på å skissere et omriss av et problem som har så vanskelig for å nå gjennom i vår krigshissersamtid; at en liten gruppe profiterer på krigene uansett utfall. «Det spiller ingen rolle om vi taper krigen i Afghanistan. Halliburton tjener penger uansett,» bemerker journalisten Chris Hedges i en scene.
Det militærindustrielle mediaunderholdnings-kompleks: makten til å skape fiendebilder og dermed forme befolkningens frykt.
Debatten i en tettpakket kinosal bekrefter at temaet er brennhett. Blant sakene som blir tatt opp er EUs nye satsing på våpenteknologi over tre år, med en prislapp på 80 millioner euro. European Network Against Arms Trade driver kampanje mot denne planen, som medfører 25 millioner euro allerede fra i år. Dette er første gang EU, som startet som et fredsprosjekt, bruker penger på å subsidiere våpenindustrien.
