Bestill høstutgaven her

Ingen yngletidsfredning for rovdyr lenger?

Regjeringen fortsetter klappjakten på Norges kritisk truede dyr. Et forslag om utvidet jakttid på ulv – fra 25. september til 30. april – har akkurat vært ute til høring. Her signaliserer Miljødepartementet at de synes det er greit å jakte på dyr i yngletiden.

Det er et bærende prinsipp i norsk viltforvaltning at dyrene skal få være i fred i yngletiden. Da KLD vurderte å forlenge fellingsperioden innenfor ulvesonen for 2017, var rådet for dyreetikk sterkt kritiske: «Dagens praksis med felling av høydrektige dyr og dyr med unger bør opphøre for alle arter, fremfor å tillate det for nye.» Departementet skrev selv at de var klar over at forslaget var etisk problematisk. Likevel ble det utvidet jakttid i 2017 – noe departementet nå prøver å gjøre permanent.

Mot forskning og lover. Det faktum at utvidet jakttid gjelder ulv utenfor ulvesonen, har ikke noen faglig begrunnelse og er like uforsvarlig. Ulvene beveger seg over grenser skapt av mennesker, og risikoen for å skyte drektige dyr eller deres maker er like fullt til stede. Hvis hannen blir skutt, blir hunnulven alene med ungene – noe som kan føre til matmangel. I verste fall kan hele kullet dø.

NOAH sendte nylig sitt høringssvar om forslag . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

1 kommentar

  1. Måtte NOAHs budskap synke inn i Norges høyborg for misforstått naturforvaltning – storting og regjering. Hva skjedde med mottoet fra politisk høyeste hold: Det er typisk norsk å være god!? Men så slo det vel aldri igjennom. Unntatt som ironi.

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Om å hylle eller krenke de døde

MINNER: Når vi tegner uferdige minnebilder som passer oss, krenker vi de døde.

Det ideologiske grumset i marxismen-leninismen

ORIENTERING: Marxismen-leninismens grunnlag, norsk utgåve på forlaget Ny Dag 1962.

Ørestaden, Nordhavn, Amager Strandpark, Sluseholm, Lynetteholm

KØBENHAVN: Har man haft så travlt med at vende den arbejdsløses by til en vellønnet skatteyderby, at man overså at dem med almindelige jobs ikke havde råd til at bo i de nye bydele?

Det fargerike indiske mikrokosmos

REISEESSAY: På leting etter et selv vekk fra koronapandemien. I India er den vestlige strukturen snudd på hodet. I stedet for å gråte etter mat og rent vann synger de hjemløse massene mantraer og kaster blomster til sine idoler for å glemme sulten …

Den kapitalistiske bildeverdenen

FOTO: Er det mulig at antikapitalistiske uttrykk reduseres til ubetydelige gester og heller blir til symboler for sosiale mediers umiddelbare forbruk?

ITALIA: et merkelig og surrealistisk tilfelle av subtil overgivelse

FOTO: Er Italia Europas mest ekstraordinære og ordinære land? Maria Vittora Trovato tar bilder av dets skyggesider.

Markedsliggørelsen af Kinas økonomi

KINA: På kanten af republikken, kulturrevolutionen og markedskapitalismen: Beijing from Below giver et unikt indblik i Kina af i dag – via livsfortællinger tilhørende de byfolk, der ikke har fået plads i hverken den officielle historie eller den officielle økonomiske fremgang.

Kinas byutvikling

BYPLANLEGGING: Økobyen er del av nytenkningen i Kina. Fra blokk, superblokk til megablokk og økoblokk? Her får vi en analyse av årene etter Deng Xiaopings «reform- og åpenhetspolitikk».

Hvis Skinner hadde vært i live i dag, ville han jobbet for Facebook

FASCISME: De komplekse konsekvensene av fascismen sprer seg gjennom falske nyheter, angrep på personvern, masseovervåkning og demokratier i oppløsning. Mennesker manipulerer ideer og påvirker oppmerksomhets-økonomien – godt hjulpet av dopamin. ws bok er skremmende, men likevel nødvendig om verdenen vi lever i.

Kolonialismens tømmermenn

AFRIKA: Hva er sivilisasjon, hva er tilhørighet, hvor mye kan et menneske tåle, og hvem er de ville, de hjerteløse?

En rystendediagnose over en desillusioneretungdom

DIAGNOSE: Fører håbet til skuffelse og desperationen til terror? Med Alain Bertho kan vi nå tale om en presentisme, altså en vedvarende nutid, uden fortid eller fremtid.

Arven etter Ruth Maier

ANTISEMITTISME: Elsa Kvammes nye dokumentar Ingen hverdag mer forteller jødiske Ruth Maiers historie, som på ingen måte har mistet sin relevans og viktighet.
- Advertisement -spot_img

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte