De georgiske hundene

Bli med til Georgia, hvor gatehundene blir servert is og ostebrød og får nødvendig medisinsk behandling i statlige dyreklinikker.

Anne Håskoll-Haugen
Håskoll-Haugen er frilansjournalist,
Email: haaskoll.haugen@icloud.com
Publisert: 01.10.2018

Ved siden av kafébordet mitt på Meidan-plassen i Tbilisi står en røslig gatehund og slikker hodet på en mikroskopisk katt. Pelsdotten kan ikke være mer enn en uke gammel, og hver gang hundetungen glir over kattungens rygg, er jeg redd kjøteren skal glefse i seg hele dyret.

Men i stedet skjer dette: Ut av en iskremkiosk kommer en ung mann med to kuler is i en skål. Han plasserer skålen foran pelsdyrene, setter hendene på hoftene, ser en stund på at de spiser, smiler og går tilbake til iskremkundene – som har fått vente i varmen. Turistene kikker på opptrinnet, tar bilder. «Her behandler vi hunder bedre enn vi behandler mennesker,» sier min georgiske venn, Gocha.

Jeg kikker rundt meg og ser to andre hunder som sirkler rundt kafébordene. Den ene legger seg ned ved føttene på en dresskledd mann som spiser khachapuri (ostebrød). De ser ikke ut til å bry ham. Tvert om; han strekker hånden ned mellom bena og stikker til hunden en smak av sitt eget måltid. Den andre danser rundt, logrer og bjeffer oppglødd mot gjestene. Kelneren kommer ut. Nå skal han jage dem vekk, tenker jeg. Men nei; i hendene bærer han en skål med vann som han setter ned på fortauet, rett ved inngangen til restauranten. Hunden slikker fornøyd i seg væsken. I løpet av den neste uken, på reise gjennom dette varme vinlandet i øst, skal jeg lære at georgiske gatehunder ikke behøver å slikke i seg nyfødte kattunger. For georgiske gatehunder er aldri så sultne.

Erkjennelsen av at dyr opplever smerte, må få konsekvens.

Gatehundene er overalt. I hovedstaden Tblisi, i Kutaisi (landets tredje største by), i fjellbyene nord i landet, mot Kaukasus. De beveger seg rundt i små gjenger: en liten gneldrehund sammen med to store kraftige kjøtere og en tykk labradorliknende sak. De blir matet og kjælt med – og etter hvert vil også jeg ha hendene dypt begravet i hundepelser. De legger forlabbene i fanget mitt, logrer, sikler. Jeg innser ikke at jeg deler bakterieflora med gatedyrene; de føles rene og tillitsfulle. Lykkelige? Ja, de virker lykkelige.

Hundemysteriet

Hva er det med menneskene i dette landet på grensen mellom øst og vest? I India kjører hundefangerne rundt i små lastebiler med store nett og fanger dem inn i hopetall. De skytes og brennes. I Guatemala blir gatehundene jaget og slått etter med stokker. I Kina blir de spist. Men her? Her får gatehundene iskrem og ostebrød. Og en plastbrikke i ørene. Jeg skjønner at nøkkelen til hundemysteriet ligger der. Jeg spør litt rundt, og ikke lenge etter befinner jeg meg på postoperativ avdeling på hundesenteret i Tbilisi. «Hundene kommer til å våkne av narkosen ganske snart,» sier en mann med sykehusfrakk. Og når de våkner, blir det uten mulighet til å bringe hundeslekten videre.

Vi går ut av operasjonssalen. Det lukter hund: våte gap med lange tunger hengende ut av munnviken, det hyles og ules og bjeffes bak gitrene. Her holder rundt 250 landstrykere hus. De har blitt hentet inn fra gatene til full medisinsk undersøkelse – og behandling hvis de trenger det. Gutta blir kastrert, de tynne blir fetet opp. I et av burene ligger valper i en haug, det er umulig å telle hvor mange. I et annet: tre hunder med tre ben hver. «Vi har en egen hot-line for hunder,» forteller sykehusfrakken, som heter Vakhtang Lomjaria og er leder på hundesenteret. Rundt 25 000 oppringninger i året får de: om hunder som er skadet, som ser sultne ut, er syke. Hunder som har falt ned i hull eller satt hodet fast i gjerder. Utenfor senteret står ambulansene som rykker ut. 145 mennesker jobber her, og det er bare på dette senteret; det finnes nemlig flere. Bare her gjør veterinærene rundt 20 operasjoner hver dag.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer