De georgiske hundene


Bli med til Georgia, hvor gatehundene blir servert is og ostebrød og får nødvendig medisinsk behandling i statlige dyreklinikker.

Håskoll-Haugen er frilansjournalist,
Email: haaskoll.haugen@icloud.com
Publisert: 2018-10-01

Ved siden av kafébordet mitt på Meidan-plassen i Tbilisi står en røslig gatehund og slikker hodet på en mikroskopisk katt. Pelsdotten kan ikke være mer enn en uke gammel, og hver gang hundetungen glir over kattungens rygg, er jeg redd kjøteren skal glefse i seg hele dyret.

Men i stedet skjer dette: Ut av en iskremkiosk kommer en ung mann med to kuler is i en skål. Han plasserer skålen foran pelsdyrene, setter hendene på hoftene, ser en stund på at de spiser, smiler og går tilbake til iskremkundene – som har fått vente i varmen. Turistene kikker på opptrinnet, tar bilder. «Her behandler vi hunder bedre enn vi behandler mennesker,» sier min georgiske venn, Gocha.

Jeg kikker rundt meg og ser to andre hunder som sirkler rundt kafébordene. Den ene legger seg ned ved føttene på en dresskledd mann som spiser khachapuri (ostebrød). De ser ikke ut til å bry ham. Tvert om; han strekker hånden ned mellom bena og stikker til hunden en smak av sitt eget måltid. Den andre danser rundt, logrer og bjeffer oppglødd mot gjestene. Kelneren kommer ut. Nå skal han jage dem vekk, tenker jeg. Men nei; i hendene bærer han en skål med vann som han setter ned på fortauet, rett ved inngangen til restauranten. Hunden slikker fornøyd i seg væsken. I løpet av den neste uken, på reise gjennom dette varme vinlandet i øst, skal jeg lære at georgiske gatehunder ikke behøver å slikke i seg nyfødte kattunger. For georgiske gatehunder er aldri så sultne.

Erkjennelsen av at dyr opplever smerte, må få konsekvens.

Gatehundene er overalt. I hovedstaden Tblisi, i Kutaisi (landets tredje største by), i fjellbyene nord i landet, mot Kaukasus. De beveger seg rundt i små gjenger: en liten gneldrehund sammen med to store kraftige kjøtere og en tykk labradorliknende sak. De blir matet og kjælt med – og etter hvert vil også jeg ha hendene dypt begravet i hundepelser. De legger forlabbene i fanget mitt, logrer, sikler. Jeg innser ikke at jeg deler bakterieflora med gatedyrene; de føles rene og tillitsfulle. Lykkelige? Ja, de virker lykkelige.

Hundemysteriet

Hva er det med menneskene i dette landet på grensen mellom øst og vest? I India kjører hundefangerne rundt i små lastebiler med store nett og fanger dem inn i hopetall. De skytes og brennes. I Guatemala blir gatehundene jaget og slått etter med stokker. I Kina blir de spist. Men her? Her får gatehundene iskrem og ostebrød. Og en …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?