Et moderne syn på Afrika


Antologien presenterer 13 tekster skrevet av flere anerkjente afrikanister. Redaktør og professor Nic Cheeseman lykkes med sitt mål om å by på en ny og moderne forståelse av den afrikanske staten.

Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.
Email: ketil.f.hansen@uis.no
Publisert: 2018-06-01
Institutions and Democracy in Africa: How the Rules of the Game Shapes Political Developments
Forfatter: Nic Cheeseman (red.)
Forlag: Cambridge University Press, Storbritannia

Da den franske statsviteren Jean-François Bayarts bok L’Etat en Afrique. La politique du ventre kom ut på engelsk i 1993, ble den raskt en internasjonal bestselger og pensum på afrikanske studier over hele verden. Boken formet en hel generasjon Afrika-forskere, enten de var statsvitere, historikere eller antropologer. Bayart hevdet at afrikanske stater fungerte etter helt andre prinsipper enn stater i Europa: Personlige forbindelser, etniske lojalitetsbånd og tradisjonelle former for autoritet, ofte omtalt som «neo-patrimonialisme», formet og styrte den afrikanske staten. Formelle institusjoner hadde ingen reell innflytelse og eksisterte bare som innholdsløse fasader. Patrick Chabal og Jean-Pascal Daloz forsterket denne forståelsen med boken Africa Works (1999), hvor de insisterte på at det var uformelle institusjoner – normer, (u)vaner, tradisjonelle bånd, etnisitet – som gjorde at Afrika fungerte. Vi som studerte Afrika på 90-tallet, ble fascinert, oppslukt og sterkt preget av disse ideene.

Nå kommer endelig litt motvekt: Nic Cheeseman har invitert 16 afrikanister fra anerkjente universiteter som Cambridge, Oxford, LSE, Cornell og UCLA til å skrive bokens 13 kapitler. Resultatet byr på nærmere 400 tettskrevne sider med empirisk basert kritikk av 90-tallsforståelsen av den afrikanske staten. Selv bidrar Cheeseman med en svært informativ og sammenbindende introduksjon og konklusjon, hvor han beskriver behovet for å etablere et nytt teoretisk rammeverk for å forstå den afrikanske staten, basert på at både formelle og uformelle institusjoner er viktige i dagens Afrika.

Demokratisering

Antologien består av svært gode kapitler, som alle utfordrer Bayart, Chabal og Daloz’ forståelse av den afrikanske staten: om byråkratier (Anne Pitcher og Manuel Teodoro); finansinstitusjoner (Leonardo Arriola); domstolene (Peter VonDoepp); politiet (Peace Medie). Kapitlene om valg (Carolien van Ham og Staffan Lindberg) og om begrensinger i presidenters gjenvalg (Daniel Posner og Daniel Young) gjør særlig inntrykk.

Den beste boken om demokratisering i Afrika som har kommet på veldig mange år.

Flerpartivalg representerer et sine qua non for moderne demokratier og er samtidig en av de tydeligste formelle institusjonene i dagens Afrika, skriver Van Ham og Lindberg. De minner oss på at omtrent halvparten av landene i Afrika ble militærdiktaturer i løpet av …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal