En nedstigning til torturens egen verden

SYRIA: I en simulert fengselscelle, i en kjeller i Oslo, sitter tre menn fra Syria. Det er en sterk politisk dokumentar.

Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 2019-02-08
Privacy of Wounds

Dalia Kury (Norge)

«Tenk at der var jeg, i Aleppo. Vi var hjemme hos en familie og fikk te. De var så vennlige. Det som nå skjer, er så grusomt.»

Min mor, nå over 80 år gammel, var for 10 år siden på en spennende temareise til Syria. Hver gang hun ser bilder flimre over tv-skjermen fra byer som Aleppo og Homs, blir hun trist til sinns. Hun rister på hodet og lurer på om det finnes en forklaring på at en gammel sivilisasjon så raskt bokstavelig talt blir til ruiner og aske.

Hvordan fortoner situasjonen seg for syrerne selv? De er flere millioner i eksil, flesteparten i naboland i Midtøsten, og mange tusen i Europa. Hva tenker de som selv har sittet i Bashar al-Assads fengsel? Hvordan kan vi best få innblikk i det? Film er et stikkord. En slik film er nettopp blitt laget – i Oslo.

Hasan viser oss hvordan han brukte et kyllingbein for å sy små sår han fikk i fengselet.

I en simulert fengselscelle, i en kjeller i Oslo, sitter tre menn. I tre dager er de «tvunget» til å være sammen. Rommet er nakent, tre enkle madrasser på gulvet og et gjenmurt vindu. Vi hører trafikk utenfor. Mennene skal samtale om sine erfaringer fra noen av Syrias verste fengsler. Ingen intervjuer finner sted – det er bare de tre til stede, med tre kameraer som er satt opp på forhånd. Regissør Dalia Kury sitter i et eget kontrollrom på utsiden og sørger for regulær matutdeling gjennom en luke i en dør til dem i løpet av filmperioden. En sjelden gang i blant bryter stemmen hennes inn, når hun ber dem om noe. Ellers er det bare de tre. På denne måten gir filmen Privacy of Wounds oss det tittelen lover: personlige erfaringer og skader.

Abonnement halvår kr 450

415416?portrait=0″ width=”640″ height=”360″ frameborder=”0″ allowfullscreen=”allowfullscreen”>

Torturens egen verden

«Det er så mange ting jeg har lyst til å fortelle om, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne,» sier Hasan tidlig i filmen. Han er bosatt i Norge, og sammen med Mazen, som er bosatt i Tyskland, tilhører de en yngre generasjon. Tredjemann, Khaldoon, er noen år eldre, og bor i dag i Sveits. Han er den som har sittet lengst i syrisk fengsel, i hele tolv år. De to andre har sittet mellom et halvt og halvannet år.

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.