Ved hjelp av en rekke sitater av alle fra Picasso til historikeren Kenneth Clark (The Nude. A Study in Ideal Form, 1956), mener Rowan Dorothy Pelling, forfatter av forordet i The Art of the Erotic, å ha knekt koden for hva som er erotisk kunst. Det går et klart skille mellom erotikk og pornografi, skriver hun – som «handler om hvorvidt verket overskrider sine rammer eller fysiske begrensninger»: «Like mye som om det vi ser og kjenner, handler erotikk om det vi ikke ser og kjenner. Dette tvinger oss til å undres over dynamikken mellom skaperen og subjektet; det ferdige verket og tilskueren som står foran det og ganske sikkert blir seksuelt opphisset av det verket åpenbarer.»
Prektig utvalg. Selv om forordet tidvis er ganske kryptisk formulert og prydet med mange kjente sitater, er jeg uenig i konklusjonen: Å bli kåt av å se et maleri, en performance eller en installasjon er kjernepunktet for Pelling, som mener dette er selve definisjonen av det som kan kalles «erotisk kunst»: at den virker seksuelt opphissende. Pornografi er på sin side «kinetisk»; noe som skriker fra veggene i all sin selsomme populisme.
Forføreren i Correggios Jupiter og Io er en guffen, grå sky på en mørk og truende himmel.
Selv kan jeg ikke huske noensinne å ha blitt kåt av å betrakte hverken en marmorhvit statue på toppen av Apollo eller noen av Munchs malerier; i denne boken illustrert med det snille maleriet Kyss, ikke Madonna eller Pubertet, som . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
