General Vatutin døde kort etter frigjøringen av Kyiv, som resultat av en skade han ble påført i et bakholdsangrep utført av ukrainske nazi-kollaboratører fra OUN – Organisasjonen av ukrainske nasjonalister. Han ble i 1944 gravlagt i en av Kyivs sentrale parker, som han hadde frigjort, og over hans grav ble det reist et monument med inskripsjonen: «Til general Vatutin fra det ukrainske folk.»
Generalen ble velfortjent ansett som en helt; blomster fra Kyivs befolkning lå alltid ved monumentet.
Og nå, i våre dager, i året som markerer 80-årsjubileet for Kyivs frigjøring, ble monumentet over Vatutin revet. Med denne rivingen vanhelliget Kyiv-myndighetene også hans grav.
Monumenter rives
Ødeleggelsen av monumenter over soldatene fra Den røde armé, som frigjorde Ukraina og Europa fra fascismen, pågår over hele Ukraina. I noen byer, som Tsjernivtsi, Rivne og mange andre, blir de revet, og noen steder blir de sprengt i lufta, slik det eksempelvis ble gjort i Mykolajiv.
I tillegg blir mange andre monumenter revet: monumenter over den russiske poeten Aleksandr Pusjkin, over forfatterne Aleksandr Ostrovskij og Maksim Gorkij, testpiloten Valerij Tsjkalov og mange andre.
Å gi alt og alle ting nye navn
For øvrig har det de siste årene vært gjennomført en massiv kampanje for omdøping av byer, landsbyer, gater og torg i Ukraina.
Siden Euromaidan-statskuppet i Ukraina i februar 2014 har mer enn 1000 bosetninger og mer enn 50 000 gater fått nytt navn.
I fjor ble 237 gater, torg, avenyer og bulevarder omdøpt.
Bare i Kyiv ble i fjor 237 gater, torg, avenyer og bulevarder omdøpt, slik byens myndigheter, ledet av borgermester/byrådsleder Vitalij Klitsjko, stolt rapporterer. Den samme byregjeringen, som siden 2014 da Klitsjko først ble byrådsleder i hovedstaden Kyiv med tre millioner innbyggere og vedvarende trafikkork på hovedfartårene – har ikke prestert å bygge én eneste ny T-banestasjon, ikke ett eneste nytt transportknutepunkter med flere nivåer, ikke ett eneste nytt medisinsk senter, ikke ett eneste nytt campus, ikke ett eneste gjenvinningsanlegg, og så videre.
Hvor kom det fra, dette insisterende begjæret etter å gi alt og alle ting nytt navn? Er det fordi et stort antall lokale innbyggere har ønsket det? Fordi de plutselig ikke lenger var fornøyd med navn på byer og gater der de selv, foreldrene deres og noen ganger også besteforeldre er født og oppvokst? Ingenting av den slags. Det ble ikke gjennomført en eneste avstemninger blant de lokale innbyggerne om disse sakene, ingen spurte dem om deres mening.
Til ære for nazi-kollaboratører og nynazister.
Tvert imot, i de få tilfellene der det ble gjennomført meningsmålinger, viste de nesten alltid folks overveldende uenighet . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
