A Feminist Reading of Debt er et kritisk feministisk blikk på gjeld og kreditt. Forfatterne Lucí Cavallero og Verónica Gago har fått English Pen Award for boken som ble utgitt 2021. Forfatterne hevder med overbevisende argumentasjon at kjønn er en medvirkende faktor i økonomiske ulikheter. Siden gjeld påvirker kvinner uforholdsmessig, øker det marginaliseringen av både kvinner og LHBTQ+-folk generelt.
Cavallero og Gago forklarer at utlånsfirmaers og finansinstitusjoners markedsføring retter seg spesielt mot kvinner, siden kvinner ofte har ansvaret for husholdningens økonomi og utfører ubetalt omsorgsarbeid for resten av familien. Samtidig er arbeid de faktisk får betalt for, kraftig undervurdert. Kvinner er også mer tilbøyelige til å ta opp lån fordi de har lavtlønnsyrker, fordi en høyere andel av dem er arbeidsledige eller står utenfor det ordinære arbeidslivet fordi de har omsorgsoppgaver i hjemmet. Derfor er de også mer sårbare for aggressive utlånsmetoder, høye renter og gebyrer.
Feministbevegelsen Ni una menos
Mens Argentinas inflasjonsrate for tiden er høyere enn 100 prosent, dens verste notering på 30 år, påvirker gjelden også hverdagen til landets befolkning ytterligere. Imidlertid har det også kommet til uttrykk kollektive reaksjoner på gjeld og økonomisk ulikhet mellom kjønnene de siste årene. I 2016 var det en rekke demonstrasjoner mot vold som rammer kvinner; de kom som en reaksjon på det brutale drapet på en tenåringsjente. Dette inspirerte også etableringen av den inkluderende feministbevegelsen Ni una menos, som har vært dyktige til å koble sammen sin politiske kamp med student- og husmorgrupper, fagforeninger og migrantorganisasjoner.
Forfatternes engasjement i Ni una menos har påvirket argumentasjonen i boken, som i utgangspunktet kartlegger hvordan patriarkatet går hånd i hånd med statlig vold. De argumenterer også for at nyliberal økonomisk politikk er en stilltiende form for vold mot kvinner, siden de økonomiske rammevilkårene påvirker kvinner mest. De forsvarer tiltak som sletting av gjeld for å oppheve økonomisk ulikhet mellom kjønnene.
Reproduktive rettigheter
A Feminist Reading of Debt presenterer en balansert økonomiforståelse. Det reflekteres rundt verdien av omsorgsarbeid, og forfatterne anerkjenner betydningen av å ta for seg systemiske ulikheter samt nødvendigheten av å innføre alternative økonomiske felleskapsordninger for å oppveie den grådige utlånspraksisen.
Kapittelet «Some Milestones of a Brief Chronology» kartlegger hvordan hverdagen i Argentina har blitt finansiert de siste fem årene – en periode som også sammenfaller med en feministisk diskurs som tar stadig sterkere til orde for reproduktive rettigheter (inkludert tilgang til medisinsk abort). Her bestrides gjeldsbetaling og økonomisk ulikhet mellom kjønnene.
Renter på «rundt 24 prosent årlig»
Kapittelet forteller hvordan argentinsk ungdom fikk tilgang til sparekonti og betalingskort i 2016. Dessuten beskrives oppkjøpet av Cordial Microfinanzas av Banco Supervielle i mars 2017, med fem avdelinger i lavinntektsnabolag i Buenos Aires og omegn og en låneportefølje verdsatt til 192 millioner dollar. I juli 2017 innførte ledelsen kreditt- og lånemuligheter for pensjonister, trygdemottakere og andre svakere stilte grupper med renter på «rundt 24 prosent årlig». I samme periode, i oktober 2018, har W20 – G20s «kvinnegruppe» – tatt til orde for at den høyere fattigdomsraten blant kvinner skyldes «det økonomiske gapet» mellom kjønnene, og vil ha mikrokredittordninger for å oppveie for dette.
Forfatterne viser at marginaliserte og økonomisk sårbare samfunn blir tvunget til å anskaffe kredittordninger som utsetter befolkningen for evig gjeld og fattigdom.
Compañeras
Delen av boken som samler en serie intervjuer med andre aktivister, kalt compañeras, er spesielt innsiktsfull. Disse kvinnene, som kommer fra forskjellige aktivistorganisasjoner, gir førstehåndsberetninger om motstand og konkrete taktikker mot gjeld.
En campesina beskriver for eksempel et alternativt lånesystem som svar på tradisjonelle utlånsordninger. Migranter fra Bolivia som bor i Argentina, har blitt med på et fellessystem som en metode for sletting av gjeld. Dette systemet kalles pasanaku, som betyr omtrent «gi det videre». Det er en form for lån uten renter, der alle setter inn samme pengebeløp hver måned, og hver måned mottar en compañera totalsummen av det som er innbetalt, inntil alle har mottatt dette én gang. Metoden fungerer for å bli kvitt gjeld, og for å hindre compañeras i å ty til kreditter og lån for å kjøpe noe dyrt de trenger.
Vitnesbyrdene
Andre intervjuobjekter forteller om hvordan kvinner blir utnyttet og ender opp som gjeldsslaver, og også hvordan foreldre eller utsatte arbeidere må ty til lån, enten det er for å få kjøpt en motorsykkel som i det første tilfellet, eller for å sikre produksjonsmidler for å kunne fortsette å arbeide. Denne delen av boken hjelper leseren med å vurdere forfatternes argumentasjon gjennom flere eksempler, samt sammenligne disse konkrete tilfellene med lignende saker i andre deler av verden.
I tillegg forteller vitnesbyrdene om en feministisk praksis som dukket opp innen bevisstgjørende grupper. I et tidligere kapittel refererer forfatterne til Rosa Luxemburg og hvordan hennes tekster har påvirket deres forståelse av «nåværende former for fortrengning, [og] utbytting» og formet bokens teoretiske ramme, mens intervjudelen illustrerer forfatternes praksis.
En kritikk av gjeld
Boken ender med to manifester fra henholdsvis Ni una menos og Yonofui-kollektivene som støtter sletting av gjeld og økonomisk autonomi.
Rosa Luxemburg formet bokens teoretiske ramme.
Denne delen plasserer også forfatternes posisjon, og boken, innenfor et sammenfiltret politisk miljø. I sum tilbyr boken «en metodikk for å koble sammen erfaringer og kamp» og en kritikk av gjeld som er fundert i troen på at økonomisk politikk og praksis må omformes på grunnlag av et feministisk perspektiv for å rette opp i marginaliserte samfunns vilkår og behov.