Plattformenes tidsalder

MEDIER: Forfatter Geert Lovink analyserer samtidens bruk av sosiale medier og ser mot en mulig ende på «plattformnihilismen».

Melita Zajc
Zajc er medieviter, forsker og filmkritiker. Hun bor og arbeider i Slovenia, Italia og Afrika.
Email: melita.zajc@gmail.com
Publisert: 01.11.2019
           Sad by Design: On Platform Nihilism
Forfatter: Geert Lovink
Pluto Press, Storbritannia

Tittelen sier det meste. Og det er en bitter bok, dette. Skrevet i en essayistisk stil, med jegforteller, drøfter den ting vi alle gjenkjenner fra hverdagen helt siden sosiale medier ble hele vår verden. Atferdsanalyser og falske nyheter er hete temaer, men det finnes også andre, mindre synlige endringer som gjør seg gjeldende: uklare
grenser mellom arbeid og privatliv, usikkerhet skapt av konstant tilgjengelighet, det paradoksale gapet mellom det hyperindividualiserte subjektet og sosiale mediers flokkmentalitet, presset til å leve et forutsigbart liv, konstant sosial rangering, utvidede – men lite synlige – hierarkier, likegyldighet, hat.

Den bitre tonen til tross er det en glede å lese boken. For den er ikke bare observerende; den gir temaene en større sammenheng og plasserer dem i en historisk kontekst. Ta for eksempel hypen rundt stordata og kunstig intelligens: Vi lar oss imponere av kunnskapen vi kan få gjennom å analysere enorme mengder informasjon, samtidig vet vi at dette betyr at det samles inn informasjon om oss, noe som i sin tur gjør oss bekymret. Forfatter Geert Lovink setter disse bekymringene i sammenheng med motstanden mot folketellingen i Nederland på 1970-tallet og den tyske protestbevegelsen i 1983. «Disse motstanderne godtok ganske enkelt ikke denne store datainnsamlingen av personlig identitet, som inkluderte de identifisertes religion, politiske ståsted og etniske bakgrunn» (s. 88). Han forklarer detaljert og grundig om hvordan dagens fokus på datamaskinens brukergrensesnitt kommer i veien for dens opprinnelige hensikt og dermed det faktum at statistikk og datamaskiner har et felles opphav i den omfattende bruken av IBMs stemplingskortteknologi, skapt av nazistene for å koordinere tvungen arbeidskraft, og benyttet til å gjennomføre holocaust da de systematisk talte og plukket ut jøder (s. 84).

Plattformenes tidsalder

Datamaskinen ble brukt til befolkningskontroll og folkemord (s. 79) lenge før vi entusiastisk hyllet den som et frigjøringsverktøy for individ og samfunn (s. 80). Første gang jeg hørte om Geert Lovink, en teoretiker, aktivist og nettkritiker som «har gjort en innsats for å forme utviklingen av internettet», var på midten av 90-tallet. Det var da han grunnla den internasjonale Nettime (e-postliste), og jeg skrev et essay for heftet som ble utgitt i forbindelse med Nettime May Conference – Beauty and the East, arrangert av Nettime og Ljudmila (Ljubljana Digital Media Lab) i Ljubljana i 1997. Dette var de nye medienes tid, skriver Lovink, «hvor vi – aktivister, kunstnere, designere og lokale grasrotbevegelser – trodde vi kunne spille en rolle». Men «denne korte sommeren med nettkritikk» kom og gikk, og den risikokapitalistiske monokulturen med hypet e-handel overlevde helt til dotcom-boblen sprakk og tvillingtårnene i New York falt i 2001. Det som fulgte, var Web 2.0, «en rolig gjenoppbyggingsperiode» med blogger, RSS-feeder, brukergenerert innhold og Googles inntog. «Kunnskapen nettverkene hadde tilegnet seg i de tidligere fasene, ble forvandlet til […] profitt for de få».

Datamaskinen ble brukt til befolkningskontroll lenge før vi hyllet den
som et frigjøringsverktøy.


… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve

Gi et svar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.