Makt og motstand

Irene Langemanns dokumentarfilm om Pjotr Pavlenskij stiller spørsmålet: Stilt overfor ekstrem undertrykkelse fra statens side, hva kan et individ gjøre, annet enn å ty til ekstreme handlinger?

Dieter Wieczorek
Wieczorek er kritiker bosatt i Paris.
Email: dieter@gmail.com
Publisert: 01.03.2018
Pavlensky – Man and Might

Irene Langemann (Tyskland)

Hva skal et individ gjøre når det ser at ting beveger seg i nedadgående spiral? Når en pågående eller kommende katastrofe (politisk, sosial, teknologisk) ikke blir avverget, men i stedet styrkes og fremmes av organiserte krefter, av regler og lover som erklærer enhver motstand som kriminell eller skandaløs? Det var dette spørsmålet Ted Kaczynski, ellers kjent som «Una-bomberen», stilte seg, og det radikale svaret hans var å gå til angrep på ledende problematiske figurer, slik det skildres i filmen Das Netz (Nettet) fra 2003 av Lutz Dammbeck.

Død for overbevisninger. I et avgjørende øyeblikk i gammel gresk filosofi valgte Sokrates ikke å kjempe mot sin egen henrettelse, men i stedet akseptere byens lover. Det gjorde han selv om forbrytelsen han var tiltalt for, moralsk korrumpering av ungdommen (ved å oppmuntre dem til å stille spørsmål ved autoritetene), var et enkelt, men effektivt forsøk på å utfordre de ledende kreftene. Sokrates ble drept for å være filosof. I en forbausende hengivenhet til sine overbevisninger ble han værende i fengslet og avslo å benytte muligheten til flukt som han ble tilbudt. På det punktet i historien veide lov og orden tyngre enn muligheten til å praktisere filosofi.

Ikke engang innesperring på lukket psykiatrisk avdeling i en måned tok knekken på ham.

Siden den gang har territoriale makter, kalt «stater», hatt rikelig med tid til å perfeksjonere sin evne til kontroll. I dag blir innbyggere overvåket ned til minste detalj ved hjelp av internettet. Mulighetene deres til handling er avgrenset og restrukturert gjennom prefabrikkerte mønster, slik det blir vist i Stare Into The Light My Pretties, Jordan Browns film fra 2017. Oppfinnelsen av «terrorisme» var, og er fremdeles, et av de mest virkningsfulle redskaper til å konsentrere og anvende kontroll, overvåking og dominans som et voksende, ufeilbarlig mønster som preger dagens samfunn.

Så hva kan et individ gjøre? Melde seg inn i et politisk parti, overbevise andre om å vinne flertall i valg og så stå ansikt til ansikt med den enorme innflytelsen fra etablerte styresmakter og multinasjonale organisasjoner?

Radikal. Russiske Pjotr Pavlenskij, som portretteres i Irene Langemanns dokumentarfilm Pavlensky – Man and Might (Der Mensch und die Macht), setter sitt svar ut i livet gjennom handling. Hans måte å slå tilbake på, som han gjennomfører på egne betingelser og etter egne beslutninger, er å protestere mot den tiltakende integreringen og transformeringen av kunst til lydige redskap for staten. Hans politiske performancekunst er demonstrasjoner mot undertrykkelse og «statlig terror». Vendepunktet for arbeidet hans kom i forbindelse med rettssaken mot den russiske feminist-punkgruppen Pussy Riot og makthavernes knebling av kunstnere. Arbeidene hans har utviklet seg, og vekker bevissthet om de dype endringene i det russiske samfunnet, undertrykkelsen av politisk opposisjon, ytringsfrihet og menneskerettigheter gjennom trusler, fengsling og tortur.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer