FOTO: AFP PHOTO / Angelos Tzortzinis

Hellas: Lyspunkter i et hav av elendighet

Over hele det kriserammede Hellas har det vokst frem solidaritetsklinikker som har avgjørende betydning for hundretusenvis av grekere.

Avatar
Email: kjgro2@gmail.com
Publisert: 15.12.2016

«Vi ønsker jo vår egen død,» sier Sfyri Evgenia.

Hun snakker på vegne av Metropolitan-klinikken der hun jobber – en av mange solidaritetsklinikker som bidrar med helsehjelp og medisinsk behandling til nødstedte grekere. Tilbudet er gratis, og arbeidet er basert på frivillighet. Klinikkene teller 51 over hele landet, og 20 bare i hovedstadsregionen. De begynte å vokse frem under trykket av den økonomiske krisen og i kjølvannet av den brede protestbevegelsen i 2011.

«Vi krever at helse anerkjennes som offentlig ansvar. Men det er langt frem dit,» sier Evgenia. «De rådende tilstandene inviterer ikke akkurat til at vi skal legge oss selv ned.»

Metropolitans historie begynte høsten 2011, og den er i dag den største av de greske solidaritetsklinikkene. Evgenia viser frem den håndskrevne registreringen av pasientmottak. Det siste navnet på listen er mannen som var innom sent i ettermiddag. Han regnes som pasient nummer 64 622.

«I år har vi  hatt over 1000 besøk hver måned,» forteller hun.

Over 300 frivillige er knyttet til klinikken, deriblant over 100 leger. I tillegg jobber tannleger, farmasøyter og andre grupper av helsepersonell her.

Ingen skal stå alene. Rett innenfor inngangspartiet henger en stor plakat, som med store typer annonserer at «ingen skal stå alene». Det samme slagordet gjennomsyret den store protestbevegelsen i 2011. Året før hadde Hellas’ kreditorer påtvunget grekerne det første memorandumet med dramatiske kutt i offentlige tjenester. Grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter ble satt på båten. Befolkningen protesterte. I to hele måneder okkuperte grekerne hovedgatene i alle de store byene.

«Da bevegelsen ebbet ut, tok vi med oss slagordet inn i våre egne lokalsamfunn og vår egen hverdag,» forteller Evgenia.

Myndighetene forsvant. Hele nabolag var lammet. Tjenester og infrastruktur raknet. Folk opplevde at de ble overlatt til seg selv. Det var fruktbar grunn for høyreekstreme krefter. Nazipartiet Gyllent daggry rykket inn med sine vigilantegrupper og erklærte: «Vi ordner opp for dere.» I noen måneder skiltet nazistene med 17–18 prosents tilslutning på meningsmålingene.

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer. (Du har allerede lest 3 gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer