(Canada / Sverige / Norge / Iran, Norge / Norge)
Korte filmer kan romme mye. Riktignok skal ikke alle kortfilmer nødvendigvis gjøre det – edel enkelhet er også en dyd innen dette formatet. Det samme er viljen til eksperimentering og utprøving. Kortfilm er på mange måter et friere kunstnerisk rom enn langfilm, som i større grad er underlagt narrative og sjangermessige konvensjoner. I forrige måned var Ny Tid til stede på Kortfilmfestivalen i Grimstad, som i sin 42. utgave stadig er den viktigste arenaen for å se hva som rører seg innen norsk kortfilm – og dermed kunne oppdage nye filmtalenter. Festivalen viser i tillegg et bredt utvalg internasjonal kortfilm og byr på paneldebatter, samtaler med filmskapere og ikke minst en rekke sosiale møteplasser.
Politisk engasjement?
For noen år siden sluttet festivalen å vise lengre dokumentarer og valgte med det å rendyrke kortfilm-konseptet. Nytt av året var at de norske dokumentarene var flyttet over i en egen programseksjon for korte dokumentarer, sammen med internasjonale kortdokumentarer. En konsekvens av dette er at om man først og fremst følger det norske kortfilmprogrammet – slik de fleste festivalpublikummere gjør – kan man få inntrykk av at det politiske engasjementet ikke er veldig framtredende blant våre hjemlige kortfilmskapere. Dette er imidlertid ikke annerledes enn på spillefilmfeltet. Ser man på et gjennomsnittlig norsk filmår, er det jo dokumentaristene snarere enn spillefilmskaperne som tar for seg politiske problemstillinger.
Excess Will Save Us tegner gradvis et portrett av folks redsel for terrorangrep – også i en liten og avsidesliggende landsby.
Særlig synes mellommenneskelige forhold å være en dominerende tematikk i norsk kortfilm – men også dette kan man vel si om fiksjonsfilm generelt, og det kan til dels sies å være en konsekvens av den klassiske filmdramaturgien med sitt fokus på nettopp mellommenneskelige og individuelle utfordringer. Samtidig står ikke det mellommenneskelige nødvendigvis i motsetning til det politiske, noe flere av prisvinnerne på årets kortfilmfestival vitner om.
Hjemvendt fremmedkriger
Et utmerket eksempel er Brotherhood, som vant prisen for beste internasjonale kortfilm i Grimstad. Filmen er skrevet og regissert av tunisisk-amerikanske Meryam Joobeur, som har base i og utdanning fra Canada. Her skildrer hun en familie i de rurale områdene nord i Tunisia som får livet snudd på hodet da eldstesønnen kommer hjem etter å ha vært fremmedkriger i Syria – med en niqabkledd svært ung og gravid syrisk kone. Faren har allerede avskrevet sønnen for hans valg om å reise til Syria og tar etter hvert en avgjørelse som i vel så stor grad som sønnens ødeleggende livsvalg vil komme til å prege familien. Den 25 minutter lange filmen forteller en fortettet, bevegende og imponerende kompleks historie om et aktuelt politisk tema, og på realistisk og finstemt vis skildrer den hvor problematisk det kan være – også for muslimer i denne delen av verden – å oppleve at et familiemedlem blir radikalisert. Selv om kortfilm bør verdsettes som et eget uttrykk framfor å betraktes som en slags søknad om å bevege seg over til lengre formater, er det like fullt gledelig at filmskaper Joobeur etter sigende arbeider med å utvikle et spillefilmprosjekt basert på Brotherhood.
Sjarmerende om terrorfrykt
En klar politisk brodd er også å finne i den svenske filmen Excess Will Save Us, regissert av franskfødte Morgane Dziurla-Petit. Denne filmen vant prisen for beste korte dokumentar, i det internasjonale konkurranseprogram som altså inkluderte et knippe norske kortdokumentarer. Excess Will Save Us er en leken, men samtidig presist fortalt film som forteller om en tilsynelatende dramatisk hendelse i en søvnig landsby i Frankrike. Med utgangspunkt i den årlige duejakten og en fyllekrangel mellom noen polakker tegner filmen gradvis et portrett av folks redsel for terrorangrep – også på et så lite og avsidesliggende sted som dette – og hvordan de nevnte begivenhetene fører til en storstilt kriseutrykning. Dziurla-Petit har laget en original og sjarmerende liten dokumentar, som ikke desto mindre stiller noen tankevekkende spørsmål om fremmed- og terrorfrykt i dagens Europa.
She-Pack har et til dels nyfeministisk blikk på denne gruppedynamikken, hvor jentene hausser hverandre opp til det går for langt – og ikke nødvendigvis gir seg der.
Blant de norske filmene var den store vinneren regissør Fanny Ovesens She-Pack, som i tillegg til å vinne festivalens hovedpris Gullstolen for beste norske kortfilm stakk av med både Filmkritikerprisen og Dramatikerforbundets pris for beste manus (av Maren Skolem). I likhet med Izer Alius Gullstol-vinner Å vokte fjellet fra 2012 er dette en avgangsfilm fra Den norske filmskolen i Lillehammer.
Med solid skuespill fra unge aktører, ekspressivt formspråk og forbilledlig tilbakeholden bruk av dialog skildrer She-Pack en ensom «underdog» som utfordrer lederen i den jevnaldrende jentegjengen under et svømmebassengdisko. Filmens tematikk om maktbalansen mellom unge som nærmer seg pubertetsalderen, er velkjent fra en rekke norske kortfilmer både i år og tidligere, men behandles her på en forfriskende og befriende usentimental måte. Ikke minst har filmen et til dels nyfeministisk blikk på denne gruppedynamikken, hvor jentene hausser hverandre opp til det går for langt – og ikke nødvendigvis gir seg der.
Chador for menn
Den norsk-iranske filmskaperen Kaveh Tehrani ble belønnet med festivalens nyetablerte publikumspris for filmen Manchador. I semidokumentarisk form – hvor intervjuer med karakterene supplerer de mer konvensjonelle fiksjonsscenene – forteller den historien om en ung familiefar i Teheran som plutselig får en lysende idé: en «chador» for menn. Med denne kan de dekke til øynene og følgelig la kvinnene fritt ta av seg sine religiøse hodeplagg.
Nyvinningen omfavnes av en imam som ser både de spirituelle og asketiske aspektene ved oppofrelsen. «Manchadoren» blir en stor forretningssuksess, fram til myndighetene setter en stopper for denne mulige revolusjonen. Manchador er en fornøyelig og velfortalt samfunnssatire som i siste akt inntar en mer åndfull tone – til den bunner ut i en bønn om å fortsatt drømme om en bedre verden.
Til sist: Satirisk er også den ti minutter korte animasjonsfilmen Farse av Robin Jensen, som vant Terje Vigen-prisen – den norske kortfilmkonkurransens «andrepremie». Man kan muligens si at denne innledningsvis harmløse tegnefilmen harselerer over menneskets dyriske natur der den etter hvert velter seg i groteske bilder av kjøttfråtsing og organiserte seksuelle overgrep (!). Farse er en burlesk, hemningsløs og skitten liten rakker – og et glimrende eksempel på den korte filmens betydelige slagkraft.
Gullstol-vinneren She-Pack er tilgjengelig i NRKs app og på nrktv.no
