I år ble ikke Kortfilmfestivalen holdt i den mangeårige vertsbyen Grimstad, men ble i likhet med flere andre filmfestivaler arrangert på nett på grunn av koronapandemien. Festivalen gikk av den digitale stabelen 10.–14. juni og viste et generelt sterkt utvalg av norske kortfilmer – som forhåpentlig også ble sett av en del som ikke ville hatt anledning til å ta turen til sørlandsbyen.
Politiske vinnerfilmer
Kortfilmfestivalen byr dessuten på internasjonal kortfilm (inkludert dokumentarer) samt diverse sideprogrammer, faglige paneler og lignende, men først og fremst er den landets viktigste visningsarena for norsk kortfilm.
Flere av årets kortfilmer omhandlet politiske temaer, og ikke minst preget dette prisvinnerne. Det er ikke utenkelig at juryene var påvirket av de mange Black Lives Matter-protestene som utspilte seg parallelt med festivalen, men filmfestivaler skal vel heller ikke foregå fullstendig adskilt fra omverdenen. Og selv om noen høydepunkter som alltid ble forbigått, var de fleste vinnerne så absolutt verdige sine utmerkelser.
Gullstolen for beste norske kortfilm gikk til Liremu Barana (Soul of the Sea), regissert av Caj Cojoc og produsert av Elisa Fernanda Pirir (Mer Film), som på poetisk vis tar for seg både arven fra kolonitiden og vår tids migrasjonsproblematikk.
Prisen for beste internasjonale kortdokumentar gikk til den interessante og særegne My Own Landscapes, regissert av Antoine Chapon. Denne franskproduserte filmen handler om hvordan Virtual Reality benyttes som kampforberedelse for soldater – og paradoksalt nok kan hjelpe dem mot posttraumatisk stress som følge av krigsopplevelsene.
Berørt av returnering
For en del år siden var påfallende mange kortfilmer i Grimstad åpenbart inspirert av den svenske filmskaperen Roy Andersson, mens landsmannen Ruben Östlund synes å ha overtatt denne posisjonen de siste årene. En av de norske kortfilmskaperne med et viss slektskap til Östlunds pinlige, ubehagelige og nærmest sosiologiske observasjoner av menneskelig samhandling er Rikke Gregersen – som vel å merke har funnet sitt eget uttrykk og på ingen måte kan kalles en kopist. Dette uttrykket var allerede på plass i Westerdals-avgangsfilmen hennes De hensynsløse, som både vant pris på fjorårets kortfilmfestival i Grimstad og ble belønnet med en Oscar for studentfilmer.
I år vant Gregersen Dramatikerforbundets pris og hederlig omtale fra hovedjuryen for De berørte. Den nye kortfilmen er en skarp og humoristisk skildring av en flyavgang som vanskeliggjøres når en passasjer protesterer mot utsendingen av en asylsøker i samme fly – uten å vise de direkte involverte. Scenene dreier seg isteden om de øvriges reaksjoner eller mangel på sådanne, i en film som med tydelighet bekrefter at Rikke Gregersen er et talent det skal bli spennende å følge videre.
Utfordrer publikums fordommer
Vinneren av Terje Vigen-prisen – festivalens prestisjetunge «andrepris» – var Johanna Pyykkös The Manila Lover, som allerede har fått en del oppmerksomhet [Les NY TIDs omtale her]. I fjor var den nemlig valgt ut til programseksjonen Kritikeruka i Cannes, som eneste norske film.
The Manila Lover handler om en middelaldrende mann som møter en kvinne på Filippinene, med håp om at hun vil være med ham hjem til Norge. Dette er imidlertid en film som bryter med stereotypiske forventninger, og her skal det advares mot «spoilere»:
Tidlig i filmen forstår vi at reisen koster den norske bygningsarbeideren mer enn han muligens har råd til, mens hun etter hvert viser seg å være en bemidlet, gift forretningskvinne som kun ønsker seg en kortvarig romanse. Med dette snus maktforholdet på hodet, på en måte som lar publikum kjenne på sine egne fordommer. Særlig om asiatiske kvinner, men også om deres norske «velgjørere».
Noe av det mest snedige ved filmen er at den ikke bygger opp under stereotypiske oppfatninger
Stor grad av empati
Noe av det mest snedige ved filmen er at den ikke bygger opp under stereotypiske oppfatninger om den filippinske kvinnen – de kommer i så fall fra tilskueren selv. Ikke desto mindre er det lett å tenke sitt om hvorfor hun ikke vil snakke om jobben sin, noe som er et vesentlig premiss for misforståelsen om hva hun vil med den norske mannen.
Regissør Pyykkö (uteksaminert fra Den norske filmskolen i 2016) skal berømmes for at hun behandler begge hovedkarakterene med stor grad av empati – godt hjulpet av solide skuespillerprestasjoner fra Øyvind Brandtzæg og Angeli Bayani. Det gir The Manila Lover en kompleksitet utover spillet på stereotypier, samtidig som det understreker budskapet om å se forbi forutinntatte holdninger. Med andre ord er dette en film som følger sine egne formaninger.
[ntsu_youtube url=”https://www.youtube.com/watch?v=j7sM3Rvak5I” width=”520″]Kjønnsdiskusjon i garderoben
Blant filmene i det norske konkurranseprogrammet var også Hva er en kvinne? av Marin Håskjold, som skal vises på Vega Scene i morgen 19. juni. Filmen består mer eller mindre av en lang scene i kvinnegarderoben til en svømmehall og skildrer diskusjonen som oppstår da en kvinne reagerer på at en transperson skal benytte seg av omkledningsrommet. Gjennom denne situasjonen belyser filmen debatten rundt kjønnsidentitet, hvor det ikke nødvendigvis er så enkelt å besvare spørsmålet i filmens tittel.
Manuset er angivelig basert på kommentarer og artikler som ble delt i en lukket Facebook-gruppe, og først var jeg ikke helt overbevist om kortfilmens anvendelse av filmmediets muligheter. Var den ikke bare en filmet debatt, som like gjerne kunne blitt sendt på radio – eller nettopp utspille seg i sosiale medier?
Det mest opplagte motargumentet er at man som tilskuer gjøres oppmerksom på at transpersonen selv er den som sier minst i diskusjonen. I tillegg inneholder manuset flere vendepunkter som tilfører problemstillingen nye aspekter, samt at også denne filmen får oss til å bry oss om flere av karakterene – til tross for at vi ikke får vite så mye mer om dem enn det de sier i diskusjonen. Dermed landet jeg på at Hva er en kvinne? snarere er et godt eksempel på friheten som ligger i kortfilmformatet. Jo visst kan en kortfilm bestå av kun en diskusjon – og med det formidle overraskende mange sider av et komplekst og viktig tema.
Les også: Sleivspark om maktspill i intime relasjoner (The Manila Lover)
