Mellom søvnig dagligliv og akutt flyktningkrise

Tar man turen til Kortfilmfestivalen i Grimstad i juni, kan man se den Berlin-vinnende flyktningdokumentaren Fire at Sea lenge før den settes opp på kino. Men også det norske dokumentarprogrammet har mye spennende å by på.

Ny Tid

Fire at Sea / Havet brenner
Regissør og fotograf: Gianfranco Rosi

Kortfilmfestivalen i Grimstad er ikke bare en festival for kortfilm, men også for dokumentarer – lange så vel som korte. I tillegg til at det gjerne dukker opp en del kortere dokumentarer blant kortfilmprogrammene, presenterer festivalen også konkurranseprogram for norske og internasjonale helaftens dokumentarer.

Til tider har det norske programmet vært preget av at mange av filmene allerede har blitt vist på tv eller kino. Og dette er muligens vanskelig å unngå, om man skal få med de beste. Ikke desto mindre kan festivalen i år skilte med et sprekt norsk dokumentarprogram med flere titler festivalpublikummet ikke har hatt så mange andre sjanser til å få sett.

clnyaeg2Hybrider og formutforskninger. Blant disse er Camilla Figenschous fascinerende hybridfilm Bil og bue, som med sitt søkende og sanselige filmspråk skildrer en eksisterende hesteterapigård i Nord-Norge, hvor den mest sentrale karakteren er gestaltet av en skuespiller. Men også Jørn Utkilens Statement Too, som er et formutforskende og selvrefleksivt portrett av den trønderske kultmusikeren Arvid Sletta, er en film som ikke nødvendigvis vil finne seg til rette innen de nokså fast definerte rammene for dokumentar på kino og fjernsyn.

Også tungt etablerte navn som Margreth Olin og Aslaug Holm er representert på programmet med henholdsvis Mannen fra Snåsa og Husokkupantene (regissert av Holm og Olaug Spissøy Kyvik). I tillegg kan man blant annet se Kari Anne Moes Pøbler (som i likhet med Olins film har blitt vist på ordinær kino) samt Pål Refsdals Dugma – the Button, begge filmer som har blitt omtalt ved tidligere anledninger her i avisen.

Trusler om søksmål. Og ikke minst skal det norske dokumentarprogrammet vise eksilrusseren og dissidenten Andrei Nekrasovs The Magnitsky Act: Behind the Scenes. I denne dokumentaren forfekter filmskaperen et alternativ til det «anti-russiske» synet på Magnitsky-saken, som allerede har fått storpolitiske implikasjoner for folholdet mellom Russland og Vesten. Filmen skapte nylig kontroverser i forbindelse med avlysningen av en premierevisning for Europa-parlamentet og en visning på tv-kanalen ARTE noen dager senere – angivelig fordi filmens norske produksjonsselskap Piraya Film og dens finansiører og samarbeidspartnere (deriblant Norsk filminstitutt og Fritt Ord) har blitt truet med søksmål fra Magnitsky-forkjemper William Browder. Dette er unektelig en film det knyttes en viss forventing og spenning til i Grimstad. Piraya Film har uttalt at de nå går en ekstra runde med jurister før de slipper filmen, men at de gleder seg til å vise The Magnitsky Act: Behind the Scenes i Grimstad.

Over grensene. I likhet med Dugma – The Button, er Nekrasovs film et eksempel på at norsk dokumentar ikke bare utspiller seg i Norge. For øvrig gir dette en mer eller (kanskje heller) mindre elegant overgang til å se nærmere på en film i det internasjonale dokumentarprogrammet, som er vel så relevant for oss her hjemme som mange av de norske filmene.

I forrige utgave av Ny Tid skrev vi om et filmprogram på dokumentarfilmfestivalen i Thessaloniki, bestående av filmer som belyste den svært aktuelle flyktningtematikken fra ulike sider. I det generelt sterke programmet var det imidlertid en svært vesentlig film som manglet, nemlig Gianfranco Rosis Fire at Sea (originaltittel Fuocoammare). Dette er altså den italienske filmen som vant Gullbjørnen for beste film på årets filmfestival i Berlin – en ære som svært sjelden er en dokumentarfilm forunt. (Rosi har imponerende nok også vunnet Gulløven i Venezia for dokumentaren Sacro GRA i 2013.)

Kontraster. Fire at Sea – eller Havet brenner, som den vil hete når distributøren Arthaus setter den opp på norske kinoer i oktober – har noen åpenbare likhetstrekk med en av filmene jeg skrev om fra Thessaloniki, nærmere bestemt Lampedusa in Winter. Med en utpreget observerende tilnærming skildrer begge disse filmene dagliglivet på den til dels søvnige italienske øya Lampedusa, som står i nokså sterk kontrast til de mange flyktningene som kommer hit på sin vei til et forhåpentlig bedre liv.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.