Hellas – fascismen jubilerer. Norge bærer et tungt medansvar

«I Hellas er alt stort sett rolig på ettårsdagen for militærkuppet» (NRK).

finngustavsen

Orientering 1. mai 1968

I ett år har fascismen rådd i Hellas. 21. april 1968 sitter oberstjuntaen fastere i sadelen enn den gjorde etter 21. april 1967. Ikke fordi det greske folket har sluttet opp. Den ro som hersker i Hellas, er den ro som i diktaturstater er basert på rå makt, på soldater, på våpen og terror. Noen av regimets motstandere er sluppet løs fra fengslene, bl. a. den verdenskjente komponisten Mikis Theodorakis og Andreas Papandreou, like verdenskjent og framstående embetsmann i Kennedys administrasjon. Dette er ikke ofre på demokratiets og humanismens alter, men forsøk på å skape seg alibi i utlandet. De kretser utenfor Hellas som av militære og økonomiske i grunner satser på fascistjuntaen, ønsker de mest skjemmende skampletter fjernet. Løslatelsen av Papandreou har for øvrig en annen og vesentlig side: Juntaen ville før eller senere bli tvunget til å stille Papandreou for retten etter de fabrikkerte anklager i den såkalte Aspida-saken. Særlig etter at hovedvitnene i saken flyktet til utlandet og avslørte at deres vitnemål var avgitt under press, ville rettssaken endt med skandale for juntaen.

Fengsel og tortur. Tusener sitter ennå fengslet, antagelig cirka 10 000. Regimets tall var 2000, likevel oppga det før 21. april at 3000 var gitt amnesti (Personer med dommer under 6 måneder). De tidligere borgerlige statsministre Georgis Papandreou og Kanellopoulos sitter i husarrest i Athen, alle virkelig radikale politikere, f. eks. ledere og tilhengere av SFs broderparti, EDA, frister ennå en kummerlig tilværelse i konsentrasjonsleirene på øyene Yaros, Leros, osv. Disse fangers skjebne er det ingen innflytelsesrike kretser utenfor Hellas som bekymrer seg om, disse er det ikke en tilstrekkelig sterk belastning for regimet fortsatt å holde innesperret. Daglig er disse fanger utsatt for, ifølge Amnesty International, seksualtortur, elektrisk sjokkbehandling, uttrekking av negler, pumping av vann i ofrene til de er myke nok til å gi opp.

Folkeavstemning nå – en farse. Juntaen varsler folkeavstemning til høsten om ny konstitusjon. En folkeavstemning under disse forhold er en farse, og det blir selvsagt ingen konstitusjon som gir grunnlag for demokrati. Fascistjuntaen skal stille betingelsene for politisk virksomhet, vurdere personene og partiene og deres rettigheter. Vil juntaen lykkes med denne taktikk overfor omverdenen?

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.