Havet brenner


«Hvis vi ikke endrer kurs, vil den fremmedfiendtlige politikken føre til at Europa kollapser,» sier Gianfranco Rosi, filmskaperen bak Film fra sørs vinnerfilm, Lampedusa-dokumentaren "Havet brenner" (på kino nå). 

Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
Email: alekshuser@gmail.com
Publisert: 2016-10-15

«Jeg misliker uttrykket ’flyktningkrise’. Det setter ting i bås, og gir inntrykk av at vi har å gjøre med en plutselig katastrofe, som et jordskjelv, en tornado eller en tsunami. Men dette har foregått over lang tid – selv om Europa først nå har oppdaget at det er millioner av mennesker på flukt i verden,» sier Gianfranco Rosi.

Den italienske dokumentarfilmskaperen besøkte Oslo med sin nyeste film Havet brenner, som vises på Film fra Sør-festivalen før den får premiere på norske kinoer den 14. oktober. I denne filmen, som sjeldent nok for en dokumentar vant Gullbjørnen under årets filmfestival i Berlin, skildrer Rosi og hans observerende kamera livet på transittøya Lampedusa. Med sin beliggenhet nær Afrikas kyst har 400 000 mennesker ifølge filmen ankommet den italienske øya de siste 20 årene, og 15 000 er omkommet på veien dit.

«Dette er en enorm tragedie. Jeg skammer meg over å bo i Europa, hvor land som Østerrike, Ungarn og Polen skaper blokader istedenfor å delta i et kvotesystem for å ta imot disse menneskene. Det er som Obama sa: Om man bygger en mur rundt seg, så bygger man et fengsel for seg selv. Om vi ikke endrer kurs, vil den fremmedfiendtlige politikken føre til at Europa kollapser.»

I utgangspunktet fikk Rosi støtte av filminstituttet Luce Cinecittà til å lage en ti minutters kortdokumentar, som skulle vise en annen side av Lampedusa enn man vanligvis ser gjennom nyhetsbildet.

«Da jeg kom til øya, innså jeg at det var umulig å lage en så kort film om noe så komplisert, og måtte utvide prosjektet. Jeg endte med å bo der halvannet år for å få øyboernes perspektiv,» forteller han til Ny Tid.

Abonnement kr 195/kvartal

«Om jeg kun hadde skildret migrantene, ville øya føltes som et tomt rom. Jeg ville også inkludere øyas egen identitet, og måtte på et vis skifte fra en journalistisk til en mer narrativ tilnærming.»

Indre og ytre utvikling. En viktig person i filmen er øyas lege, som er i nærkontakt med de mange døde og skadde som plukkes opp på havet utenfor Lampedusa. Filmens mest sentrale karakter er imidlertid en rundt ti år gammel gutt som ikke er like direkte knyttet til disse tragiske og dramatiske begivenhetene. Samuele drømmer om å bli jeger, men forventes å bli fisker som sin far og bestefar – et yrke han kanskje ikke egner seg så godt til.

«Jeg tenkte umiddelbart at det ville være en god idé å ha en ung gutt som hovedkarakter, fordi det ville gi meg …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?