En lydig NATO-lakei
Midt-Norge forbereder seg til å ta imot 40 000 soldater og den omfattende NATO-øvelsen Trident Juncture, som starter i oktober. Tenk om vi kunne fått til en like gigantisk fredsøvelse?
Publisert: 2018-09-03
I 1947 ble USAs Krigsdepartement omdøpt til Forsvarsdepartement. Det lød mer anstendig når stormakten skulle binde Europa tettere til seg – både militært og økonomisk. Marshallhjelpen og NATO var tvillinger, fastslår Werner Rügemer, tysk journalist og filosof, og kaller forsvarsalliansen «et produkt av amerikansk ekspansjon».
Under andre verdenskrig var russerne våre allierte. Kampene kostet Sovjetunionen dyrt, mye måtte bygges opp igjen i etterkant. Sjefsplanleggeren for USAs UD George F. Kennan snakket for døve ører på hjemmebane: «Mennene i Kreml er kloke tyranner som ikke ønsker å risikere sin indre makt gjennom militære eventyr i utlandet.» NATO var altså ikke nødvendig. Organisasjonen ble allikevel opprettet i 1947, etter initiativ fra USA.
Provokasjon
På 90-tallet gikk både Sovjet og Warszawapakten (1955-91) i oppløsning. Behovet for et felles, vestlig forsvar falt bort, men NATOs mobilisering økte. Dagens Russland kan ikke sammenliknes med USSR, verken når det gjelder størrelse eller posisjon. 13 av 29 medlemsland er tidligere østblokknasjoner, og NATO-basene ligger som et belte tett opptil den russiske grensen, der store militærøvelser foregår hyppig. Provoserende? Ikke i det hele tatt, i følge Erna og Ina. «Russerne har ingen grunn til å føle seg truet», og «basepolitikken står fast». Aberet er bare at avspenning står i skarp kontrast til avskrekking, og at dagens ekspansjon fører til et kappløp i opprustning.
Fred gir dårlig lønnsomhet for våpen- industrien.
Ikke en eneste av krigene ført i NATOs regi handler om angrep på allianselandene. Vi ville aldri funnet på å utkjempe den ene meningsløse kampen etter den andre i land langt borte helt av oss selv. Blodbadene utspiller seg under amerikansk ledelse og handler om militær og økonomisk makt, kontroll over ressurser. USA forblir uberørt, de slipper redsler og ødeleggelser, mens Europa må takle flyktninger i hopetall.
Skal vi støtte opp om mer amerikansk militarisering? USA har befestet sin posisjon takket være lydige NATO-lakeier. 800 amerikanske militærbaser er anlagt verden rundt, nå også i Norge. NATOs militære utgifter utgjør et voldsomt pengesluk, og Trump svinger med svepa: «Det er urettferdig at USA må betale så mye», vi andre må punge ut – på bekostning av fred og velferd. Men hvor rimelig er det at vi skal betale for stormaktens krigerske …
Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?
1 kommentar
Comments are closed.
Det er farlig for et lite land å knytte seg veldig tett opp til en stor nasjon: Norge kan lett bli ofret i stormakters spill. Interessene til store land og små land er ikke nødvendigvis sammenfallende. Norge er IKKE tjent å bli åsted i en eventuelle krig mellom stormakter.
Hvis en ser USA som Titanic på veien ned, er det klokt å løsne bånda for den pitelille båten Norge. Eller?