Adonis, i samtale med Houria Abdelouahed: Vold og Islam
Solum Forlag, 2016
Det store flertall i de arabiske samfunn er dominert av uvitenhet og religiøs obskurantisme. Dette fører til vold, undertrykkelse og tap av den frie tanke. Problemet bunner i den monoteistiske og strenge tolkningen av islam, sprunget ut av for nesegrus beundring for profeten Muhammed.
En slik bombastisk analyse ville jeg aldri ha våget å komme med. Så hvem er det som sier dette? Hege Storhaug? Halvor Tjønn? Ayan Hirsi Ali? Nei, ordene tilhører den prisbelønte syriske poeten og essayisten Adonis, født som Ali Ahmad Said Esber i 1930. Det skjer via ni dialoger mellom Adonis og den kvinnelige marokkanske psykoanalytikeren og forfatteren Houria Abdelouahed. Det er tankene bak, og kampen for det politiske islam, fra opprettelsen av det første kalifatet og frem til våre dager, som er gjenstand for samtaleboken.
Venstreradikal opposisjonell. Adonis er ansett som en av den arabiske verdens største poeter. Flere fatwaer er utstedt mot ham, og han har vært på kant med regimet i Syria mange ganger. Han er venstreradikal, og siden 1985 har han bodd i eksil i Paris. I tillegg til en rekke prestisjetunge priser, inkludert vår egen Bjørnsonpris i 2007, har hans navn ofte blitt nevnt i forbindelse med Nobelprisen i litteratur.
Boken er spekket med voldelige sitater fra Koranen. Men å pløye Koranen, eller Det gamle testamentet, på jakt etter bloddryppende og hårreisende sitater, er i seg selv ikke så interessant. Hvorfor gjør Adonis likevel dette?
Adonis argumenterer for at viljen til å sette de gamle tekstene inn i en historisk sammenheng mangler i store deler av den arabiske verden. Hans beske sivilisasjonskritikk, at den arabiske kulturen er fattig på frie tanker, har sin årsak i denne bokstavtro tolkningen av Koranen. Ingenting skal forandres: «Et forsteinet islam basert på stammeånd, erobringer og pengemakt.» Og religionen har forvrengt begjæret. «Religionen har fastlagt seksualiteten i lovs form.» (Se også tekstutdrag.)
Adonis, en stor autoritet, maler med en pensel som er bredere enn de fleste av oss kunne ha tillatt oss. Han dømmer den arabiske sivilisasjonen, slik den er blitt gjennom islamsk påvirkning: «Dagens arabiske samfunn er en samling institusjoner for vold og pinsler» og er «institusjoner for forråtnelse». Slike analyser kunne knapt komme fra andre enn intellektuelle født og oppvokst i kulturkretsen selv.
«Dagens arabiske samfunn er en samling institusjoner for vold og pinsler og er institusjoner for forråtnelse». Adonis
