Publisert: 14.04.2016
Adonis, i samtale med Houria Abdelouahed: Vold og Islam
Solum Forlag, 2016
Det store flertall i de arabiske samfunn er dominert av uvitenhet og religiøs obskurantisme. Dette fører til vold, undertrykkelse og tap av den frie tanke. Problemet bunner i den monoteistiske og strenge tolkningen av islam, sprunget ut av for nesegrus beundring for profeten Muhammed.
En slik bombastisk analyse ville jeg aldri ha våget å komme med. Så hvem er det som sier dette? Hege Storhaug? Halvor Tjønn? Ayan Hirsi Ali? Nei, ordene tilhører den prisbelønte syriske poeten og essayisten Adonis, født som Ali Ahmad Said Esber i 1930. Det skjer via ni dialoger mellom Adonis og den kvinnelige marokkanske psykoanalytikeren og forfatteren Houria Abdelouahed. Det er tankene bak, og kampen for det politiske islam, fra opprettelsen av det første kalifatet og frem til våre dager, som er gjenstand for samtaleboken.
Venstreradikal opposisjonell. Adonis er ansett som en av den arabiske verdens største poeter. Flere fatwaer er utstedt mot ham, og han har vært på kant med regimet i Syria mange ganger. Han er venstreradikal, og siden 1985 har han bodd i eksil i Paris. I tillegg til en rekke prestisjetunge priser, inkludert vår egen Bjørnsonpris i 2007, har hans navn ofte blitt nevnt i forbindelse med Nobelprisen i litteratur.
Boken er spekket med voldelige sitater fra Koranen. Men å pløye Koranen, eller Det gamle testamentet, på jakt etter bloddryppende og hårreisende sitater, er i seg selv ikke så interessant. Hvorfor gjør Adonis likevel dette?
Adonis argumenterer for at viljen til å sette de gamle tekstene inn i en historisk sammenheng mangler i store deler av den arabiske verden. Hans beske sivilisasjonskritikk, at den arabiske kulturen er fattig på frie tanker, har sin årsak i denne bokstavtro tolkningen av Koranen. Ingenting skal forandres: «Et forsteinet islam basert på stammeånd, erobringer og pengemakt.» Og religionen har forvrengt begjæret. «Religionen har fastlagt seksualiteten i lovs form.» (Se også tekstutdrag.)
Adonis, en stor autoritet, maler med en pensel som er bredere enn de fleste av oss kunne ha tillatt oss. Han dømmer den arabiske sivilisasjonen, slik den er blitt gjennom islamsk påvirkning: «Dagens arabiske samfunn er en samling institusjoner for vold og pinsler» og er «institusjoner for forråtnelse». Slike analyser kunne knapt komme fra andre enn intellektuelle født og oppvokst i kulturkretsen selv.
«Dagens arabiske samfunn er en samling institusjoner for vold og pinsler og er institusjoner for forråtnelse». Adonis
De goder den vestlige sivilisasjonen har skapt, demokratiet og den frie kunsten og tanken, har trange kår i den arabiske verden, ifølge Adonis. Men han er ikke ensidig «Vesten-digger»; han er tvert imot svært kritisk til den vestlige imperialismen og måten Vesten menger seg med arabiske despoter på.
I dagens arabiske land blir de som tenker annerledes drept, sier han. «Dette vitner om et hat til mennesket. Denne praksisen og muslimenes taushet omkring disse hendelsene viser at muslimene tror og mener at islam er den eneste sanne religion, den ferdige religionen, den som Gud har valgt for sine troende.» Hvordan kan noen mene at verden uten islam ville være blottet for mening? spør han retorisk.
Den forfeilede arabiske våren. Et grunnleggende spørsmål Adonis stiller, er følgende: «Kan man få en annen lesning av islam, en lesning som går inn for likhet alle mennesker imellom, uten unntak? Kan man få en lesning som snakker om religionen uten å ta seg for å være Sannheten? Den sannheten som tvinges på menneskene med makt, er en ødeleggelse av menneskets bevissthet og selve livet. Og et samfunn som ikke tør å uttrykke seg fritt, er ikke et menneskelig samfunn. Mennesket er menneske fordi det har rett til frihet, til kunnskap og erkjennelse.»
Den arabiske våren tenkte utelukkende på å velte den sittende makten, uten å vie for mye oppmerksomhet til spørsmålet om institusjonene, utdanningssystemet, familien, kvinnefrigjøringen og individets frihet. Det manglet en tenkning om hvordan man kan danne et sivilt samfunn, altså et samfunn for samfunnsborgerne, sier Adonis.
Et arabisk Kopernikus-øyeblikk? Boken er full av litterære og religiøse henvisninger. Samtalepartnerne er arabiske intellektuelle med tyngde, og jeg føler nesten som om jeg får bli med på et «Kopernikus-øyeblikk». Et verdensbilde utfordres. Boken er skrevet på fransk, og oversatt til norsk, men foreløpig ikke til engelsk, så vidt jeg kan se. Vil den komme ut på arabisk? Kan den i tilfelle provosere frem en debatt, eller vil det bare bli nok en fatwa?
«Et samfunn som ikke tør å uttrykke seg fritt, er ikke et menneskelig samfunn. Mennesket er menneske fordi det har rett til frihet, til kunnskap og erkjennelse.» Adonis
Alle muslimer har plikt til å tenke gjennom det grunnleggende i religionen, sier Adonis. En revolusjon som ender med å avføde ISIS med alle dens grufullheter, gjør det nødvendig å tenke over den arabiske forhistorien på nytt, ifølge Adonis. Samtalepartnerne er ikke optimister, men ser likevel et positivt tegn når marokkansk ungdom tør stille spørsmål om hvorfor de må overholde fasten.
Noen vil sikkert gripe begjærlig til denne boken for å få bekreftet egne fordommer mot det arabiske og islam, men jeg opplever boken som skrevet i stor kjærlighet til egen kultur. Derfor: Takk og pris for at den arabiske verden, og vi, har intellektuelle som Adonis, som tør å stille spørsmål ved sin kulturkrets’ vedtatte sannheter. Boken har global relevans og dens problemstillinger er allmenngyldige. Den utfordrer oss alle.
