Guattari

FILOSOFI: Kan en værenstenkning hvor tilblivelse, vekst og forandring er grunnleggende, åpne for nye og mer økologisk fruktbare forståelser av og holdninger til verden? For Deleuze og Guattari begynner ikke begjæret med mangel og er ikke begjær etter det vi ikke har. Gjennom fokus på begjær som tilknytning og kobling – en forståelse av identitet og subjektivitet som grunnleggende knyttet til det mellomliggende som tilkoblingen utgjør. Det de får frem ved å påpeke dette, er hvordan det ødipale begjæret og kapitalismen er knyttet til hverandre, og til konstitueringen av en bestemt form for personlig identitet eller subjektivitet. Men i dette essayet av Kristin Sampson, knyttes Anti-Ødipus også opp til førsokratikeren Hesiod, til noe helt pre-ødipalt. NY TID gir leseren her et filosofisk dypdykk til ettertanke.

BEGÆR: Om det mellemkønnede subjekt og den revolutionære utålmodighed. En modstand muliggjort af den ‘potentia gaudendi’, den reserve af uhæmmet ‘nydelsespotens’, som udgør begærsfilosofiens grundantagelse fra Reich til Deleuze og Guattari. ‘Polemisk fagprosa’? Paul B. Preciado tager Engels’ opgør med normerne i «familien, staten og privatejendommen».

UKRAINA: Hva er det med vår moderne væremåte som fremmer slikt fiendskap og militærteknologiske «løsninger»?

Klima: Hva forbinder byen Siracusa med FN og en fransk filosof?

KRISE Er naturen i sin essens erotisk? Og har kapitalismen – som vil få oss til å begjære mer av alt –overforbrukt selve begjærsevnen vår?

Er det mulig at trekk fra anarkismen fremdeles har stor gyldighet for en del av oss i dag?