Geriljadama

MAT I HAGEN: En ny bok hevder at ved å dyrke jorden rundt deg, i en skråning, i en bakgård eller i en blomsterkasse, blir du en mer bevisst forbruker. Det er første skritt mot en bærekraftig matframtid.

Kroglund er kritiker og skribent.
Email: andrewkroglund@gmail.com
Publisert: 2019-04-07
        Geriljahagen
Forfatter: Kari Gåsvatn
Flux Forlag,

– Her, ta mer! Før jeg rekker å si nei, har doña Sebastiana jammen fylt opp enda en porsjon med velsmakende grønnsaks- og hønsesuppe. Jeg skuer utover den bugnende kjøkkenhagen hennes oppe i Pueblo Nuevo, nord i Nicaragua. Hun driver agroøkologisk, i pakt med naturen. Så lenge du spiller på lag med naturen, trenger det ikke være matmangel i fattige land.

Jeg minnes dette besøket til det lutfattige Nicaragua og en gammel geriljadame når jeg nå, mange år senere, sitter med en fersk bok i hendene som nettopp er viet velsmakende, lokal og bærekraftig mat, og landbruk. Den er skrevet av en nestor i Avis-Norge, Nationens mangeårige spaltist Kari Gåsvatn. Nå slår hun til med et ektefølt innlegg i debatten om landbruk, matproduksjon, tilhørighet og bærekraft. Hun har selv blitt en «geriljabonde» – hun dyrker der hun kan. Samtidig sår hun tanker. Hos meg høster hun refleksjon.

De store spørsmålene

Hva er sunt for Jorden, for naturen, for kretsløpet, for lokalsamfunnet og for demokratiet? Gjennom 15 kapitler og 270 sider argumenterer Gåsvatn for at maten må bli mer lokal. Da smaker vi lokal variasjoner og årstider, og vi kan motstå internasjonale kriser. Urbane hager er en del av beredskapen når vi dyrker spiselige vekster.

Dette kan høres vel prektig ut, og passe påståelig. Men Gåsvatn belegger sine antakelser og påstander med fakta. Hun spør, graver og undersøker gjennom møter med lokale aktivister og forskere.

Småbonden som bærer kloden på sine skuldre, er noe av essensen i
Gåsvatns bok.

Geriljagartnere er del av en større bevegelse som dyrker i byene, i balkongkasser, kolonihager, parsellhager, takhager og pallekarmer. Over hele Europa etableres «spiselige byer» og nabolag med et felles dyrkingsprosjekt. Andelslag er «in». Jeg var selv en del av et slikt i tre år. Det var hyggelig og fint å sanke sine egne grønnsaker og å bidra med litt dugnadsarbeid. Og jeg er helt enig med Gåsvatn i hennes observasjon: Det som er billig, er lett å kaste. Ingen kaster selvdyrket …

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Abonnement halvår kr 450
       

Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.