Menneskene ser mot linsen, likevel er det som om de helst vil vike og trekke seg tilbake til gårdsrommet, til utmarken, familien, rusen, kirken, søvnen.
«Jeg er ikke på jakt etter noe dokumentarisk blikk – jeg vil heller blande meg inn i virkeligheten til personene jeg skal portrettere. Det er i møtet mellom meg og dem, hvor grensen mellom fiksjon og dokumentar er uklar, at jeg kan skape noe ærlig,» sier Hilde Honerud.