Historiske linjer. Råskapen i den syriske borgerkrigen har innvirket på hele midtøstenregionen med uro, vold og tyranni. Historisk er regionen i seg selv en tilstrekkelig kilde til spenninger. Strømmen av flyktninger og hjemløse syrere, mengden av drepte sivile på grunn av militære intervensjoner og ødelagte byer og andre boområder er gjengangere i nyhetsbildet. I virkeligheten er den syriske borgerkrigen ikke lenger regional, den er blitt en global katastrofe. Et relevant spørsmål er: Hvordan startet denne skjebnesvangre borgerkrigen? Helt fersk er ikke akkurat Reese Erlichs bok Inside Syria: The Backstory of Their War and What the World Can Expect, men den kan likevel bidra til å gi et svar på spørsmålet. Boken følger leseren på en reise gjennom historien om Midtøsten og den syriske borgerkrigen. Den fungerer som et kortfattet leksikon der Erlich har plassert Syria som midtpunkt og fra ulike perspektiv peker seg inn mot katastrofen i Syria.
Langt på vei er Inside Syria en muntlig fortelling om det som foregår i Syria.
Inside Syria ble først utgitt i 2014, og gjennomgikk en nyredigering i 2016. Talen han holdt ved Watson Institute for International and Public Relation Affairs ved Brown University i februar 2017, var faktisk en oppdatert versjon av boken fremført muntlig. Som amerikansk frilansjournalist og bestselger-forfatter er han kjent for å «se hendelsene på bakken og analysere dem bredt». Han skriver for ulike nyhetsmedier, som CBS Radio, Australian Broadcasting Corp. og National Public Radio. Ved Watson Institute erklærte han seg som spesialist på amerikanske militærbaser rundt omkring i verden. Erlich besøkte Syria og nabolandene ofte for å kunne skrive boken Inside Syria. Han har studert ved University of California, og har skrevet flere bøker om Midtøsten, som for eksempel The Iran Agenda: The Real Story of U.S. Policy and the Middle East Crisis (utgitt i 2007) og Target Iraq: What the News Media Didn’t Tell You (i samarbeid med Norman Solomon, 2013).
Krigens bakgrunn og årsaker. Reese Erlichs bok starter med en innledning av Noam Chomsky. Der hevder Chomsky at Obama-administrasjonens intervensjon i den syriske borgerkrigen ville ha lidd nederlag om ikke Russland hadde grepet inn. Senere kritiserer han «humanitær intervensjon» som et nymotens begrep beregnet på folk i Vesten som føler et behov for å støtte syriske sivile heller enn internasjonale aktører. I boken gjennomgår Erlich borgerkrigen helt fra starten av den arabiske våren, med Assad-regimets utilstrekkelighet og brutalitet. Han tar et raskt tilbakeblikk på første verdenskrig og arabernes uavhengighet fra det ottomanske imperiet, som ble erstattet av fransk og britisk overherredømme over Syria/Libanon og resten av det arabiske området. Senere tar han for seg opprettelsen av Den arabiske liga i 1945, og fremveksten av pan-arabismen og Baath-partiet. Etter hvert kommer han frem til Hafez Assad (far til Bashar Assad, den nåværende presidenten i Syria), som han karakteriserer som en smart politiker. Han ble president etter et kupp, og var støttespiller for PLO (Palestinian Liberation Organization). I likhet med mange arabiske land anerkjente heller ikke Assads Syria staten Israel. I 2000 døde Hafez Assad, og hans sønn Bashar, som ennå ikke var fylt 40 år, ble Syrias president.
Et bredt spenn av fortellere. Erlich peker på et stivnet og repressivt politisk system, kompis-kapitalisme, dysfunksjonell økonomi, fattigdom og manglende ytringsfrihet, religiøs og etnisk diskriminering som årsaker til oppstanden og syrernes frustrasjon over Assad-regimet. I boken møter Erlich syriske demonstranter, opposisjonelle og folk som støtter Assad-regimet. Som journalist får han muligheter til å intervjue en rekke mennesker med ulike synspunkter på opptøyene som startet i byen Darra i mars 2011. Dette gjør boken langt på vei til en muntlig fortelling om det som foregår i Syria. Fortellerne spenner fra biskopen i den armenske ortodokse kirken som støtter Assad, til Mahmoud Hassino, en homofil opposisjonell og medlem av Local Coordinating Committee (LCC). Reese diskuterer grundig hvordan bruk av kjemiske våpen fikk USA, Storbritannia og Frankrike til å intervenere. Rakettene med sarin som ble brukt av Assads styrker mot sivile, gjorde at FN sendte en ekspertgruppe på kjemiske våpen til landet. Religiøse og etniske konflikter har forverret situasjonen ytterligere.
Forfatterens lidelser kommer til syne i hvert eneste ord.
Erlich diskuterer også Irans rolle i den syriske borgerkrigen. Han har foretatt hyppige reiser til Iran, og intervjuet forskjellige nøkkelfigurer, som universitetsprofessorer og diplomater. Hans besøk i Jerusalem, Palestina, på Golanhøyden og i Irak (Suleimania og Erbil) gir realistiske aspekter til hans politiske analyse. Han påpeker at Iran, Tyrkia, Russland, Libanon og USA alle spiller en rolle i den syriske borgerkrigen. Det synes som hver av disse nasjonene søker å skaffe seg egne deler av landet. Det Erlich sa i Watson-talen, var at president Trump ikke kan «slå ut IS» ved å danne en allianse med Russland og se bort fra Iran. I grunnen er det slik at alle de kritiske synspunktene hans ender ved USAs intervensjon i regionen for å bygge et nytt, delt Syria. Som han var inne på i talen, bruker USA 12 millioner dollar hver dag på krigen i Syria, og som en selvmotsigelse har amerikanerne et svært stramt budsjett til å hjelpe nettopp dem som har måttet flykte fra krigen.
Selv om boken hans gir et helhetlig overblikk, er det visse aspekter ved den syriske katastrofen som er ofret for liten oppmerksomhet. For eksempel er Saudi-Arabias, Kuwaits og De forente arabiske emiratenes økonomiske støtte til Assad-motstandere bare flyktig berørt.
Borgerkrigen fra innsiden. Ønsker man et dypere og mer omfattende perspektiv, anbefales The Impossible Revolution: Making Sense of the Syrian Tragedy, skrevet av Yassin al-Haj Saleh. Han er en kommunistisk syrisk forfatter og politisk dissident som har tilbrakt 16 år i fengsel under Hafez Assads regime. Hans kone og bror ble kidnappet. Nå bor han i Tyrkia. Impossible Revolution handler om den syriske borgerkrigen og ble utgitt i 2017, først på arabisk og senere oversatt til engelsk. Boken inneholder ti artikler som alle er skrevet av Saleh, men i fire forskjellige byer: Damaskus, Doma, Raqqa og Istanbul. Han mener at boken er hans shahada (hans vitnesbyrd) fra en tid før den syriske borgerkrigen. Han peker på tre «umuligheter». Den første er at revolusjonen fant sted, selv om den var umulig. Den andre: Begivenhetene var ikke mulige, men hendte likevel. Den tredje er at en urettferdig løsning vil finnes, om den er aldri så umulig. Egentlig forteller Saleh i sin bok om den obskure strukturen i det syriske samfunnet og det fascistiske ved Assad-regimet. Hans lidelser kommer til syne i hvert eneste ord. På sett og vis er hans beretning om den syriske borgerkrigen mer førstehånds enn Reese Erlichs bok. Saleh har «levd» borgerkrigen, mens Reese har «sett» den. Forskjellen er stor.
