Å fylle tomrommet

PERFORMANCE: Er det mulig å bli kjent med kunsten til Marina Abramović på et psykoanalytisk nivå, der barndommen og foreldrene har spilt en avgjørende rolle?

Pinar Ciftci
Ciftci er skribent og skuespiller.
Email: info@ciftcipinar.com
Publisert: 07.04.2019
           Psychoanalyst meets Marina Abramović
Forfatter: Jeannette Fischer
Scheidegger & Spiess, Sveits

Sensommeren2015 tilbringer performance-artisten Marina Abramovic og psykoanalytikerenJeannette Fischer fire dager sammen hjemme hos Abramovic i Hudson Valley. BokenPsychoanalystmeets Marina Abramović erresultatet av samtalene deres. Her analyserer Fischer forholdet mellom Abramović’ biografi og kunst, medutgangspunkt i performancene Untitled (Beograd, 1970), Rhythm 0 (Napoli, 1974) Incision (Graz, 1978) og The Artist is Present (MoMA, New York, 2010). For hvert nye samtaleemne kommer vi nærmere rotentil Abramović’kunst.

Barndomstraumer

Smerte som fenomen går igjen i alle performancene til Abramovic. Smerte gir en følelse til frykten, som har sine røtter i en voldelig hendelse i barndommen hennes — utført av faren. Abramovic er seks år gammel da faren skal lære henne å svømme. Ganske raskt mister han tålmodigheten, setter Abramovic i en båt, ror ut på havet, kaster henne ut i vannet og begynner å ro fra henne. Hun får panikk, skriker om hjelp uten hell, og svømmer til slutt bort til båten. Faren tar henne så opp i båten igjen. Denne hendelsen, samt hennes relasjon til foreldrene, preger hele kunstnerskapet hennes.

Med en lite emosjonelt tilstedeværende far og mor må Abramovic selv gjøre seg emosjonelt tilgjengelig for dem. I performancen Rhythm 0 risikerer hun sitt eget liv og tillater publikum alt: «I am the object. During this period I take full responsibility.»

Fra boken.

Psychoanalyst meets Marina Abramović får deg til å forstå kunsten til Abramovic på et intimt nivå – der barndomstraumene hennes er opphavet til hennes performancer. Et barns relasjon til foreldrene danner grunnmuren for barnets oppfattelse av relasjoner senere i livet. Abramovic ender for eksempel alltid opp med å bli forlatt av sine partnere, akkurat som foreldrene forlot henne. Hun kommer seg ikke ut av denne giftige spiralen der historien gjentar seg. Hennes performancer viser hvordan hun takler denne uutholdelige situasjonen, om og om igjen.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Ny Tid i julegave

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.