Vi bare hater litt

Norge er en slacker når det gjelder bekjempelse av hatkriminalitet og rasistisk vold. I en tid preget av flyktningkrise og ekstremisme på fremmarsj er vi rett og slett nødt til å skjerpe oss.

Linda Noor
Fast kommentator i Ny Tid.

Min datter var bare fire år da hun fikk høre av en fremmed mann på vei hjem fra butikken at hun kom til å bli bortgiftet til Al Qaida. Etter alle liknende historier jeg har hørt fra muslimske venner og bekjente de siste årene, ble jeg ikke engang sjokkert. Bare trist.
Kommentarfelter og sosiale medier flommer over av rasistiske og hatefulle ytringer, særlig i kjølvannet av flyktningkrisen og terrorangrepene i Paris. Hatet får også voldelig utløp på gata. En ung mann med somalisk bakgrunn ble kalt «muslimjævel» og knivstukket i Bærum få dager etter terroren i Paris. En annen ung jente på 15 år og hennes lillesøster, også med somalisk bakgrunn, ble dyttet i bakken og utsatt for grov rasistisk hets på vei fra skolen.
Hatkriminalitet rammer mennesker på grunn av noe de er – det er et direkte angrep på individets identitet – og det er derfor ekstra hardt å bli rammet av slik type vold. I England økte hatkriminaliteten mot muslimer med 300 prosent i uken etter Paris-terroren. De fleste ofrene var muslimske kvinner i alderen 14 til 45 år, og de som utførte ugjerningene, var stort sett hvite menn i alderen 15 til 35 år.

Demokratisk problem. Her i Norge skrev Antirasistisk senter nylig på sin Facebookside at de har opplevd en økning av rasisme og hatkriminalitet den siste tiden. Postdoktor Karoline Andrea Ihlebæk ved Universitetet i Oslo sier til NRK at «kommentarer og innlegg blir grovere, og særlig hendelser som terroren i Paris og flyktningkrisen gjør at folk kaster seg over tastaturet».
FNs rasediskrimineringskomité CERD kom tidligere i år med krass kritikk av Norges manglende arbeid mot hatytringer og rasistisk vold. I FN-rapporten etterlyses en klar definisjon av hatkriminalitet i straffeloven og et system for å registrere den.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har også lenge advart mot at Norge ikke tar kampen mot hatytringer alvorlig nok. LDO får henvendelser fra mennesker som blir hånet, spyttet på og trakassert på gata. Spesielt mange meldinger handler om hat og trakassering knyttet til hodeplagg. Å bære hijab øker faren for hets.
På et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo forrige måned sa leder ved Mira-senteret, Fakhra Salimi, at muslimske kvinner med hijab er aller mest utsatt for hatkriminalitet. Dette bekreftes av leder for politiets hatkrimgruppe på Manglerud, Monica Lillebakken.
I lys av dette er det uhyre betimelig at Regjeringen den 27. november lanserte en politisk erklæring mot hatefulle ytringer på Jødisk Museum i Oslo. I sin tale trakk statsminister Erna Solberg spesielt frem minoritetsjenter som engasjerer seg i den offentlige debatten som en gruppe det går hardt utover. Det blir et demokratisk problem når stemmer kvier seg for å delta i det offentlige ordskiftet på grunn av hat og hets. Det var derfor på høy tid at myndighetene endelig satt dette alvorlige problemet på dagsordenen. Regjeringen har også invitert sivilsamfunnet til å gi innspill til utarbeidelsen av en strategiplan mot hatytringer.

Henger etter. Fra 1. oktober 2015 ble regelverket knyttet til hatkriminalitet i straffeloven strammet inn. I den nye loven vil flere nye lovbrudd, blant annet skadeverk, anses som grove dersom motivasjonen bak ugjerningen er offerets hudfarge, etnisitet, religion, legning eller nedsatte funksjonsevne. Det vil også være mulig å skjerpe straffen i andre typer forbrytelser hvis disse motivene ligger til grunn.

Muslimske kvinner med hijab er aller mest utsatt for hatkriminalitet.

En stor utfordring i bekjempelsen av hatytringer og hatkriminalitet er de høye mørketallene. Vi vet også at det er for lite kunnskap både hos politiet og befolkningen for øvrig om hva hatkriminalitet er, om hvordan skille denne fra annen kriminalitet, og om konsekvensene for dem som blir rammet, og ikke minst for samfunnet.
I 2012 fikk norsk politi kritikk fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) for å ikke gjøre nok for å kartlegge og bekjempe hatkriminalitet i Norge. Hatkrim-gruppa på Manglerud er et stort fremskritt i norsk sammenheng, men den er langt fra nok. Vi trenger kompetanse og bevisstgjøring over hele landet.
I Sverige blir det anmeldt rundt 5500 saker i året, mens antallet anmeldelser her i Norge ligger på mellom 250 og 300. Det viser at det handler om prioritering og ressurser. I Sverge er det mange flere i politiet som har hatkriminalitet som spesialfelt, og de har jobbet målrettet med denne problematikken i mye lengre tid enn Norge. Mye av arbeidet med registrering og analyse blir i Sverige utført av det statlige rådet BRÅ (tilsvarende Det kriminalitetsforebyggende råd i Norge).

Avgjørende. Å følge opp tilfeller av hatkriminalitet er viktig av mange grunner. Én episode handler sjelden om et enkeltstående tilfelle, men er ofte et symptom på et mer omfattende problem i samfunnet som må adresseres. Signaleffekten av et handlekraftig politi er til stor hjelp i det forebyggende arbeidet. Det er også uhyre viktig at politiet registrerer hatkriminalitet korrekt, slik at det fremkommer korrekt på kriminalstatistikken.
Vi er helt avhengige av konkrete tall for å få politikere og myndigheter til å prioritere problemet og øremerke de nødvendige ressursene for å håndheve lovverket og følge opp dem som blir rammet. I Frankrike har myndighetene bevilget en storsatsning på 100 millioner euro til å forebygge hatkriminalitet de neste tre årene. Det er på høy tid at myndighetene i Norge tar opp kampen mot hatkriminalitet med samme tyngde som Sverige og Frankrike.
I et større samfunnsmessig perspektiv vil prioritering av hatkriminalitet forhindre at volden eskalerer og fører til mer mistro og hat mellom grupper i befolkningen. I et Europa preget av svak økonomi, flyktningkrise og ekstremisme på fremmarsj er fokus på hatkriminalitet en absolutt nødvendighet.


Noor er daglig leder i Minotenk og utdannet sosialantropolog. Hun bidrar fast i Ny Tid med spalten Krysskultur.
linda@minotenk.no.

---
DEL