Krigen mot terroristenes finansielle nettverk vil ikke bli vunnet over natten. Antakelig vil den ikke bli vunnet i det hele tatt. bin Laden og hans al-Qaida opererer med base i banker som ikke er underlagt noen kontrollmekanismer, de får støtte fra humanitære organisasjoner og de henter store penger i det svarte pengemarkedet knyttet til narkotika, prostitusjon og “vanlig” kriminalitet.
Kapitalflyten i verden har blitt liberalisert, business-miljøene – både vestlige og andre – sluser pengene sine til skatte- og finansparadiser, vasker dem hvite der om nødvendig, sprer pengene sine på en drøss med kontoer i ulike banker over hele verden, oppretter et konglomerat av stråselskaper, og driver sin lysskye virksomhet i ly av bankenes tette hemmlighold.
Men når kapitalen blir global, blir også terrorismen global. bin Laden har skjønt den nye ortodoksien, og i dagene før terrorangrepet mot USA spekulerte han vilt i aksjemarkedet og tjente en haug med nye millioner av dollar.
Milliarder på avveie
Under avdekkingen av bin Ladens finanser har det kommet fram mye interessant om hvilke voldsomme summer som til enhver tid befinner seg utenfor all offentlig kontroll.
For eksempel dette: Hver eneste dag blir 350.000 fat med olje smuglet ut av Irak. Ingen vet hvor pengene blir av. Mellom 10 og 15 prosent av det samlede EU-budsjettet forsvinner hvert eneste år. Det utgjør mellom 53 og 83 milliarder franc i året. Ingen vet hvor pengene blir av.
Inntektene fra narkohandelen utgjør hvert år 2500 milliarder franc. Inntektene fra verdens samlede bilindustri – til sammenligning – er på 2900 milliarder franc. Den illegale handelen med medikamenter utgjør 80 milliarder franc årlig.
Inntektene fra ulike former for forfalskning ligger på mellom 150 og 470 milliarder dollar hvert år. Diamant-trafikken i Afrika, det illegale markedet for å kvitte seg med avfall, organisert kriminalitet, prostitusjon … utgjør … ingen vet hvor mange hundre millioner dollar.
Kampen mot hvitvasking av disse pengene foregår nå over hele kloden. Kontoene til mistenkelige personer, grupper og humanitære organisasjoner blir sperret, slik USA gjorde med Osama bin Ladens midler allerede i 1998.Verden har fått kniven på strupen fra USA, med trusler om at “enten hjelper dere oss, eller så vil vi ta skritt for å blokkere også deres midler og transaksjoner med vårt land.” Skatteparadisene får beskjed om å oppheve hemmeligholdet i bankene og internasjonale traktater og avtaler knyttet til terrorisme, kriminalitet og hvitvasking er plutselig i vinden igjen.
Men å knekke bin Ladens – og andres – finansielle nettverk er ingen enkel oppgave. Nettverkene er vanskelig å identifisere og bruker ofte små pengekontorer som ikke er registrert noe sted, i Midtøsten og Asia. Osama bin Laden, hvis personlige formue er anslått til omlag 300 millioner dollar, har inntekter fra en rekke humanitære organisasjoner, samt fra sine økonomiske interesser i et utall land i verden. Hans gruppe driver både med diamant-handel i Afrika, eier fiskebåter i Kenya, driver tømmervirksomhet i Tyrkia og jordbruk i Tadsjikistan, heter det i Le Monde.
En del av hans formue befinner seg i internasjonale banker, som i britiske Barclays og østerrikske Girocredit; men også i banker i Dubai, Singapore, Sudan, Jemen og Malaysia. Mye av pengene fins i cash, og de kontoene som opprettes i bankene er fordelt på en drøss med personer med tildels falske identiteter, med små summer på hver konto.
Å sperre de kontoene som kan føres direkte tilbake til mannen i fjellene vil derfor ikke ramme særlig hardt, anslår selv CIA. Kampen må istedet føres mot det systemet amerikanerne selv har gått i bresjen for å opprette; liberaliseringen av finansmarkedene og nedbyggingen av de nasjonale barrierene for den frie flyten av kapital. Heter det nå.
Hvor kommer pengene fra?
Men hvor kommer pengene fra, i dette antatte nettverket til bin Laden, sånn helt konkret? Noe vet man, noe mistenker man og noe bare aner man. Det man ikke vet, og som man aldri har funnet bevis på, er om den mektige bin Laden-familien i Saudi-Arabia på en eller annen måte er involvert i milliardær-sønnens noe aparte “forretningsvirksomhet.”
Mulig pengekilde; Saudi bin-Laden Group, eller SBG:
Offisielt har verken Saudi-Arabia eller bin Ladens familie noen som helst kontakt med mannen oppe i de afghanske fjellene. Saudi-Arabia fratok bin Laden statsborgerskapet allerede i 1994, og hans familie brøt alle forbindelser noen år før; tidlig på 90-tallet.
Men er bruddet virkelig så totalt som alle i hans familie sier at det er? Vel, det er vestlig etterretning som spør, og noe svar på det har de ikke. For noen år siden presenterte det amerikanske tidsskriftet Forbes Osama bin Laden som en av de aller rikeste på denne planeten. Påstanden ble aldri imøtegått, og i Sudan på midten av 90-tallet stilte bin Laden med finansielle ressurser svære nok til å bygge ut veinettet, samt ferdigstille en flyplass.
Dette bildet – eventuelt myten – om den krøsus-rike saudi-araberen blir imidlertid benektet av dem som beveger seg i bin Ladens nærmeste omgangskrets. De hevder i et intervju med The Independent on Sunday 16. september i år at bin Laden har en totalformue på “bare” fire-fem millioner dollar etter at han ble avskåret fra familiens formue i Saudi-Arabia og andre steder.
Uansett: det man vet om bin Ladens familie, er at de er rike; styrtrike, ja, rent ut sagt uhorvelig rike. I løpet av de siste tyve årene har SBG hatt monopol på alle byggeoppdrag i de to hellige byene Mekka og Medina, noe som har innbrakt den nette sum av 165 milliarder franc, antyder en fransk ekspert på arabiske land til avisa Le Monde.
Denne formuen har så dannet grunnlaget for et vidt forgreinet, transnasjonalt selskap med filialer i en rekke land og med aksjer i en drøss av selskaper over hele kloden. I Saudi-Arabia bygger Saudi bin Laden Group veier, all form for infrastruktur, flyplasser, palasser, el-anlegg med mere, samtidig som de produserer utstyr til oljesektoren, elektronikk og er involvert i telekommunikasjon og satellitter. Formuen er plassert i såkalte “islamske banker,” i fonds og i banker i London.
Dette vet man. Det man ikke vet, men som man “antar” – som det heter – er at selskapet har aksjer i Motorola, og i selskaper (vestlige) som driver med elektronikk, ny teknologi, maritim transport, og som opererer på eiendomsmarkedet. Tilsammen skal SBG drive et hundretalls underselskaper, hvorav en rekke er registrert i skatteparadisene Bahamas, Jomfruøyene og Cayman-øyene.
Fransk etterretning mener også å vite at Saudi bin Laden Group via de stiftelsene og humanitære organisasjoner de kontrollerer, har vært med på å finansiere muslimske ekstremister, først og fremst på Filippinene. I 1999, hevder saudi-arabiske myndigheter, ble det funnet bevis på at fem høyt plasserte forretningsmenn hadde sluset et titalls millioner dollar over til bin Ladens nettverk, via to humanitære organisasjoner.
Men utover det er det aldri funnet noe bevis på en direkte forbindelse mellom SBG og bin Ladens finansielle midler.
Mulig pengekilde: Saudi-Arabia
Offisielt har myndighetene i Saudi-Arabia sluttet å finansiere organisasjoner som på en eller annen måte har “islamsk kamp” på dagsorden. Men igjen “mistenker” vestlig etterretning at noe av den enorme oljeformuen sildrer nedover i systemet før pengene tilslutt når Osama bin Laden.
Siden oljesjokket i 1973, har Saudi-Arabia sett sin oljerikdom mangedobles. Landet besitter 25 prosent av verdens kjente oljereserver, og tjente midt på 80-tallet – med skyhøy oljepris – omlag 200 milliarder dollar i året på sitt svarte gull.
Denne formuen kommer først og fremst landets svære kongefamilie – mellom fem og seks tusen prinser – til gode. Men noe av denne rikdommen – via den religiøse skatten zakat – går videre til NGO’er, som bruker pengene til sosial velferd, skole og andre behov i befolkningen. Et par prosent av disse midlene, antyder eksperter, går eller har gått videre til islamske bevegelser, som Hamas, det muslimske brorskapet, mujahedin-styrker i Bosnia, tsjetsjenske frigjøringssoldater og andre.
Og noe av dette igjen har gått videre til bin Ladens terrorist-nettverk, antydes det.
Sikker pengekilde:Opium/heroinproduksjon
Da taliban kom til makten i Kabul i 1996, lovet de å utradere all opiumproduksjon i Afghanistan. Opium var ikke forenlig med islam, og taliban var moralske fundamentalister som skulle sørge for at landets samlede virksomhet var i overensstemmelse med Koranen.
Men den voldsomme inntjeningen knyttet til opium, som foredles til heroin i Pakistan, ble for fristende. Det ble derfor foretatt et religiøst grep som forbød alle mildere narkotiske stoffer, som hasj, fordi dette ble brukt av muslimer i muslimske land.
Heroin, derimot, ble produsert for de “urene” i Vest-Europa og USA, og opiumproduksjonen ble derfor tillatt.
Afghanistan produserer i dag 80 prosent av verdens opium, omlag 4500 tonn i 1999. Verdien av denne produksjonen er beregnet til 91 milliarder dollar årlig, og det antas at beløpet deles noenlunde likt mellom taliban og Osama bin Laden.
Sikker pengekilde: Andre økonomiske interesser
Osama bin Laden har sitt eget lille “imperium” av selskaper, med hovedsete i Sudan. Via holdingselskapet Wadi Al Aqiq opererte han tidligere et selskap med underavdelinger i Jemen, Bahrein og Sudan. Ett av disse selskapene er Gum Arabic Company, som kontrollerer så å si hele produksjonen og foredlingen av gummi i Sudan.
Da bin Laden måtte forlate Sudan i 1996, ble dette selskapet restrukturert. I 1995 var selskapet eid i fellesskap av den sudanesiske regjeringen (30 prosent) og private investorer (70 prosent). Det er ikke klart om Osama bin Laden fortsatt har tilgang på inntektene fra dette selskapet. Men mistanken er der.
Sikker pengekilde: Det svarte markedet
Varer beregnet for Afghanistan sluses avgiftsfritt gjennom Pakistan fra havnene i sør. Varene blir deretter lastet om i Afghanistan, for deretter å fraktes tilbake over grensa, der tusener på tusener av små, pakistanske bedrifter har blitt slått ut av den svære og illegale konkurransen.
Verdien av dette svarte markedet er enorm; omlag halvparten av Pakistans offisielle økonomi, anslås det. Pengene går tilbake til Afghanistan, og finansierer blant annet bin Ladens al-Qaida.
Sikker pengekilde: Spekulasjon
Drev terroristene – i dagene før 11. september – med massive spekulasjoner på de internasjonale finansmarkedene? Svaret later til å være ja.
De amerikanske, japanske og tyske børsene undersøker nå en rekke mistenkelige transaksjoner i dagene før – mange av dem dagen før – angrepene mot World Trade Center og Pentagon. Børsene er spesielt interessert i det de oppfatter som en spekulasjonsbølge mot firmaer og bedrifter som nødvendigvis måtte tape finansielt på angrepene, som for eksempel selskapet Morgan Stanley Dean Witter – den største leietakeren i World Trade Center. Og forretningsbanken Merrill Lynch, hvis kontorer befant seg i nærheten av de to tvillingtårnene.
Aksje-aktiviteten knyttet til disse to selskapene var i dagene før terrorangrepet mellom 12 og 25 ganger høyere enn normalt. Samme tendens finner man for kjøp og salg av aksjer i andre tapende selskaper, som flyselskaper og forsikringsselskaper.
Den 10. september – dagen før angrepet – ble det registrert hektisk aktivitet knyttet til selskapet American Airlines, som mistet to av sine fly i angrepet. Antall transaksjoner var fem ganger høyere enn normalt, og det var åpenbart at “noen” regnet med at aksjekursen i dette selskapet ville falle dramatisk i dagene som kom. Det gjorde den da også; til under 18 dollar mandagen etter terrorangrepet.
Dermed hadde finansaktørene – hvem det nå var – tjent hele 1.3 millioner dollar bare på spekulasjoner mot dette ene selskapet, har børsene regnet ut.
United Airlines – det andre rammede flyselskapet – opplevde en lignende spekulasjonsbølge. Her har bakmennene tjent over to millioner dollar, er anslaget fra finanssentrene.
Andre selskaper og banker som ble utsatt for spekulasjon, er finansbanken Citygroup, forsikringsselskapene Bear Stearns og Cos&Marsh, og McLennan. Dette siste selskapet hadde 1700 av sine ansatte plassert i World Trade Center.
Måten denne typen spekulasjon gjennomføres på, er å drive såkalt short-handel med aksjer i selskapene. Det betyr i korthet at man “låner” et visst antall aksjer, at man selger dem på dag én til en kurs av 100 prosent, for så å kjøpe aksjene tilbake på dag tre, etter at “noe” har skjedd, til en kurs av kanskje 70 prosent.
Det er denne type bevisst spekulasjon som har foregått i dagene før og etter terrorangrepene, regner myndighetene med.
Børsene over hele verden, også i Oslo, jobber nå med å spore de mistenkelige transaksjonene, som lederen for børsens kontrollorgan i USA, Harvey Pitt, mener er direkte knyttet til terrorangrepene i New York og Washington. Ved å analysere og følge finanstrømmen disse første september-dagene, regner kontroll-myndighetene med å ha en rimelig god sjans til å avdekke hvem som står bak.
Foreløpig har man ikke kommet så langt, og på børsen i Oslo er det ikke avdekket noe mistenkelig.
Også Europas største forsikringsselskap, Munich Ré, – hardt rammet av terrorangrepet – ble utsatt for omfattende “short-handel” i dagene før terrorangrepene. Sporene går til Italia, der den militære etterretningen har funnet et meklerfirma i Milano som er kjent for å operere på det europeiske finansmarkedet. Navnet på dette meklerfirmaet er ikke offentliggjort, men firmaet er mistenkt for å ha bånd til Osama bin Laden.
Sikker pengeforbindelse: Islamske banker
Den som nyter godt av renter, vil bli fordømt, på samme måte som dem djevelen gjorde gale.
De baserer seg på prinsippene i Koranen, og søker å bevise at det er mulig å kombinere religion og økonomi i en renteløs verden. Mer enn 160 banker og finans-institusjoner i verden tilbyr kundene sine en “islamsk” forvaltning av penger og formuer.
De fleste av disse bankene ble opprettet på 80-tallet. De forvalter en kapital på omlag 100 milliarder dollar, og har den samme bredden i sine tjenester som andre banker, med noen unntak knyttet til renter, alkohol og svin.
Bankene får betalt for disse tjenestene, ikke via renter men ved å ta del i overskuddet av virksomheten.
Det er London som er nervesenteret i dette nettverket av islamske banker, med de saudi-arabiske bankene i spissen – som Arab National Bank, National Commercial Bank og Saudi International Bank. Milliarder av oljedollar strømmer hvert år gjennom disse bankene, mens “rene” islamske banker som Al-Rajhi og Al-Baraka tar seg av muslimske kunder som har middels inntekter og middels formuer.
I tillegg er iranske, sudanske og pakistanske banker – land som har islamisert sitt finanssystem fullt og helt – sentrale i dette nettverket. I dag tilbys muslimske klienter investeringsmulighet i 80 rent islamske fonds.
Så langt, så godt. Men problemet, sett med øynene til dem som nå slåss mot terroristenes finansielle nettverk, er at disse bankene ofte nyter godt av “suveren immunitet” fordi de er knyttet opp mot kongefamilien og/eller den politiske eliten i Midtøsten. Det betyr at det engelske kontrollorganet Financial Services Authority ikke har noe mandat for å sjekke hva som foregår i disse bankene. Det i sin tur vanskeliggjør kampen mot hvitvasking av penger, mens bankene skattefritt og unndratt all kontroll kan sende sin tiende – fra det “rene” overskuddet – videre til … humanitære organisasjoner, hvorav noen altså er under mistanke for å støtte terrorist-nettverk.
Det er verdt å understreke at ingen av de nevnte islamske bankene er mistenkt for å gi direkte støtte til terrorister. Problemet er snarere at bin Ladens og andres nettverk har penger mellom hendene, og at de bruker bankene og andre finansinstitusjoner for å “forrente” sin kapital. Andre banker er imidlertid under mistanke for å ha gitt penger til bin Laden direkte. Det gjelder blant annet Al Shamal Islamic Bank i Sudan, der bin Laden skjøt inn 50 millioner dollar i startkapital i 1991. Denne banken – og tre, fire andre – er nå under overvåking av det amerikanske Office of Foreign Assets Control, som har fått oppgaven å stanse pengestrømmen til alle verdens terrorister.
Sikker pengeforbindelse: Vestlige banker
Det er ikke noe skarpt skille mellom islamske og andre banker. Arabiske banker opererer etter vestlig mønster, men har “islamske” filialer og underavdelinger. Vestlige banker, som amerikanske Citybank, britiske HSBC, tyske Dresdner Kleinwort Benson, og franske BNP Paribas og Société Générale, tilbyr “islamske investeringer” til sine muslimske kunder.
Men disse “vanlige,” vestlige bankene forvalter også formuen til bin Laden, skal man tro vestlig etterretning. Den britiske banken Barclays og østerrikske Girocredit har frosset kontoer som de mener kan spores tilbake til verdens mest kjente terrorist.
Mye av oppmerksomheten til verdens etterretningsorganer blir nå rettet mot de bankene som opererer som “korrespondenter” for lysskye – som det heter – banker i Midtøsten. Både British Arab Commercial Bank, American Express, Banque francaise de l’Orient, tyske Commerzbank, Credit lyonnais i Geneve og Standard Bank i Johannesburg er “korrespondentbanker” for den sudanesiske Al-Shamal Islamic Bank, som ble opprettet av bin Laden i 1991 for å finansiere nettopp al -Qaida-nettverket. Det betyr at disse bankene utfører betalingsoppdrag for Al-Shamal Islamic Bank, en business som er ekstremt inntektsbringende for verdens store og seriøse banker. Oppdragene foregår på den måten at Al-Shamal Islamic Bank overfører store pengesummer til de vestlige bankene i forkant, noe som letter flyten i betalingsoppdragene.
Både renteinntekter, og gebyrene for utførte tjenester, kommer disse bankene til gode.
Banker som ikke har råd til å etablere filialer i Europa bruker ofte nettopp amerikanske, franske eller britiske banker for å ta seg av kundene sine utenlands. Det er en arv fra kolonitiden, og hver dag foregår det millliarder av transaksjoner hvorav det store flertallet er absolutt legale. Men innimellom alle disse legale transaksjonene, kommer de illegale. Dem er det ingen som har oversikt over.
I verden i dag tar det omlag tyve minutter for et hvilket som helst pengebeløp å krysse verden. Milliarder av dollar flyter hver eneste dag fra den ene kanten av kloden til den andre. Med sin høyere utdannelse i økonomi og administrasjon fra universitetet i Jeddah i Saudi-Arabia, og med sin erfaring fra familiefirmaet, vet bin Laden – som andre kapitalister – hvordan han skal dra nytte av et internasjonalt finansregime som lar det meste flyte fritt.
Denne artikkelen er skrevet på bakgrunn av en rekke artikler i den franske avisa Le Monde de siste ukene, inkludert et spesialbilag om finansieringen av internasjonal terrorisme den 18. september. Mye av denne informasjonen er hentet fra vestlig etterretning.
