Disse spørsmåla sto sentralt på landsmøtet til Fellesforbundet for ei uke sia og bør tvinge fram en grunnleggende debatt langt utover de faglige miljøene. Det er i virkeligheten en debatt om hvilket samfunn vi vil leve i.
To beskrivelser
I denne debatten tørner to beskrivelser av det norske arbeidslivet mot hverandre. Den ene gir arbeidslivet en friskmelding, der eksemplene på lønnsdumping er så få og ubetydelige at vi ikke trenger å bry oss om dem. Den andre ser lønnsdumping som en kreftsvulst som kan føre til stor skade for norsk arbeids- og samfunnsliv.
Den første beskrivelsen finner en et eksempel på i en artikkel i Dagens Næringsliv (10.10) av Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO. Der kan en lese: “Urimelig utnyttelse av ansatte eller bruk av svart arbeidskraft representerer unntaket, ikke regelen i det seriøse norske arbeidsmarkedet.”
Det motsatte bildet
Tillitsvalgte innen hotell og restaurant, bygg og anlegg, transport og offshorebransjen kan presentere et motsatt bilde.
Innen hotell og restaurant står de tillitsvalgte i en daglig kamp for å hindre total utglidning i en bransje der deltid og kortsiktig arbeid dominerer.
Byggforeningene i Oslo har i mange år hatt to tillitsvalgte på heltid til å overvåke den usunne floraen av under- og under-underentreprenører som undergraver både tariffavtaler og de firmaene som prøver å tilhøre “det seriøse arbeidslivet”.
Billigsjåfører fra Øst-Europa kjører alt i dag trailere registrert i Tyskland eller andre EU-land for knapper og glansbilder på norske veier.
Og i offshorenæringa kan NOPEF og OFS melde om lovbrudd, undergraving av avtaleverket og forsøk på fagforeningsknusing.
På globaliseringskonferansen i månedsskiftet oktober/november skal ett av seminarene dreie seg om sosial dumping. Der vil tillitsvalgte fra hele landet møtes for å utveksle erfaringer og diskutere mottiltak.
Bekreftes på uventa hold
Dette bildet av arbeidslivet bekreftes på uventa hold de siste dagene. Sist mandag rykket skattedirektør Bjarne Hope og direktør for Arbeidstilsynet, Ivar Levereaas, ut med nokså likelydende budskap.
Begge mente at “det er urealistisk at kontrollmyndighetene skal avdekke all ulovlig og svart arbeidskraft, unndragelser av skatter og avgifter og sosial dumping som kan følge i kjølvannet av EU-utvidelsen“.
Skattedirektøren fastslo at etaten “er avhengig av at de som formidler arbeidskraft, er seriøse“, mens direktøren for Arbeidstilsynet mente at tilsynet ikke har apparat til å påta seg større ansvar for å avdekke sosial dumping – slik regjeringen synes å tro. (NTB 13.10)
Politidirektør på hogget
Politidirektør Killengren tok samme dagen enda hardere i da hun hadde ordet på landsmøtet til Fellesforbundet: EU-utvidelsen østover “kan føre til større useriøsitet på det norske arbeidsmarkedet“. Hun fastslo at “terskelen for å betale svart arbeid blir stadig lavere” og viste særlig til erfaringer innen byggebransjen, verkstedindustrien og serveringsbransjen.
Virkningene kan spre seg også til andre bransjer enn de som er ramma i dag hvis konkurranseutsetting og privatisering griper om seg. Da kan presset på lønns- og arbeidsvilkår bli stort når arbeidsgiverne må underby hverandre for å sikre seg kontraktene.
Eller som politidirektøren så presist sa det på landsmøtet til Fellesforbundet: “Økt arbeidsledighet og økt konkurranse bidrar ikke til å fremme det seriøse arbeidslivet.“
NHO med lønnsdumping som strategi?
I følge NHO-direktør Vågeng er lønnskostnadene sju ganger høyere i Norge enn i de nye EU-statene. Vågene fastslår derfor kjekt: “Økt bruk av østeuropeiske underentrepriser vil derfor være interessant i deler av næringslivet – og for skattebetalerne.“
Dette kan bare forstås som grønt lys fra NHO for den lønnsdumpinga som kan komme østfra. Det blir enda tydeligere når Vågseng avslutter med å hevde at det aller beste er at dette “skjerper norske bedrifters konkurranseevne“.
Hvordan lønnsdumping kan skjerpe konkurranseevnen til norske bedrifter uten at de sjøl presser egne lønns- og arbeidsvilkår, må en antakelig være NHO-direktør for å forstå.
Like vanskelig er det å forstå hvordan en slik nedgangsspiral kan gjøre lønnsdumping til sjeldne unntak fra regelen “i det seriøse arbeidslivet” til Vågseng.
