Privatisering av industri og næringsliv, og åpne markeder, har vært melodien i Mosambik siden Frelimo forkastet marxismen og gikk inn for markedsøkonomien etter borgerkrigens slutt i 1990. Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken krevde tilpasning til vestlig markedsøkonomi for fortsatt støtte til gjenoppbyggingen av landet etter to ødeleggende kriger.
Tilpasningen er en tøff kur, men tilsynelatende vellykket. Landet har hatt en stabil vekst de siste årene. Veksten i fjor var på hele 12 prosent. Ifølge fagbevegelsens tall nådde inflasjonen opp i 16 prosent. Folk flest fikk dermed svekket kjøpekraft. Det er derfor all grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor vellykket overgangen til markedsøkonomi i Mosambik faktisk er.
Tap av arbeidsplasser
En vesentlig konsekvens av privatiseringen har vært tap av arbeidsplasser, enten det skyldes rasjonaliseringer, fiendtlige oppkjøp eller rett og slett at de privateide bedriftene ikke sto i mot konkurransen utenfra. OTM – Organizacao dos Trabalhadores de Mocambique, tilsvarer LO i Norge – oppgir at det er gått tapt 120.000 arbeidsplasser siden privatiseringen startet. Når arbeidsledigheten i dag ligger på 60 prosent, sier det seg selv at dette er en samfunnsøkonomisk katastrofe.
– 90 prosent av arbeiderne i cashewnøtt-produksjonen har mistet arbeidet siden privatiseringsbølgen startet, opplyser Joaquim Fanheiro, generalsekretær i OTM. Denne nøtten var tidligere en av landets aller viktigste eksportvarer. – 45 prosent av arbeiderne i tekstilindustrien er satt på gaten, nesten femti prosent av folkene som jobbet i jernbanen… Jeg kunne fortsatt, sier Fanheiro, men dette er tall nok til å illustrere alvoret i situasjonen.
Medlemstallet ned
OTM stilles overfor en rekke utfordringer. – En prioritert oppgave er å øke medlemstallet vårt, forklarer Fanheiro. Det har sunket jevnt og trutt siden privatiseringen startet og folk mistet arbeidet. OTM var på det meste oppe i 120.000 medlemmer, nå er bare såvidt 90.000 tilbake. Disse er fordelt på 14 ulike forbund. Fanheiro mener imidlertid potensialet er mye større; 250.000 bare i privat sektor. I tillegg kommer offentlig og uformell sektor. – Vårt mål er å organisere 75 prosent av alle arbeidstakerne, sier Fanheiro. – Fagbevegelsen må bli sterk nok til å sørge for at folk flest får del i den velstandsøkningen som skjer i dette landet.
En annen mulighet for å styrke denne kampen er å samle fagbevegelsen. Slik situasjonen er i dag, er den splittet i to ulike landsorganisasjoner i tillegg til at det finnes flere uavhengige forbund. – Vi har startet et program slik at vi kan koordinere innsatsen vår og utvikle felles målsettinger for forhandlinger. Koordinatorene fra de ulike fagorganisasjonene og forbundene møtes to ganger i måneden, forklarer Fanheiro.
Kontroll av kapitalkreftene
– Prioritert oppgave nummer to er å påvirke regjeringen til å endre sin politikk slik at den i det minste innfører noen mekanismer for å kontrollere kapitalkreftene som nå har fritt spillerom, fortsetter Fanheiro. Det er en av årsakene til at fagbevegelsen blir værende i trepartssamarbeidet med regjeringen og arbeidsgiverne.
– Det betyr at vanlige folk har en stemme i regjeringen, og vi vet at regjeringen lytter til oss. Vi har maktet å forpurre privatiseringen av telekom, vannforsyning og strømforsyning. Det betyr at vi har spart arbeidsplasser.
Fanheiro er imidlertid den første til å innrømme at samarbeidet ikke er en dans på roser. Regjeringen har for eksempel ikke klart å få vedtatt en lov som gir arbeidstakerne i offentlig sektor rett til å organisere seg. Loven har vært på trappene i flere år, men er ennå ikke vedtatt.
– OTM vil sette makt bak kravet om å få vedtatt og iverksatt loven om organisering i offentlig sektor. Den skal være gjennomført innen utgangen av 2004. Ellers vil vi ta saken til ILO, sier Fanheiro kamplystent.
Med sine over 140.000 arbeidstakere utgjør offentlig sektor et medlemspotensiale som vil styrke fagbevegelsens posisjon i landet radikalt.
Bærekraftig utvikling
Tredje høyt prioriterte oppgave er å bidra til å gjøre Mosambiks økonomi mer bærekraftig. Det skal skje gjennom formalisering av uformell sektor. Her er fagbevegelsen seg bevisst sitt samfunnsmessige ansvar.
I dag er uformell sektor den raskest voksende sektoren i landet. Tretti prosent av hovedstaden Maputos inntekter kommer fra denne sektoren. Disse kan økes betydelig om sektoren formaliseres og arbeidstakerne begynner å betale skatt. Da vil de samtidig få del i det som finnes av velferdsordninger og sosiale sikkerhetsnett.
