Progressivt og akustisk

Et av de ferske jazzplateselskapene i Norge heter Jazzaway. Det kom ut med sin første plate for vel to år siden, og nå har det enmannsdrevne selskapet 19 utgivelser i katalogen – moderne, ekspressiv og progressiv akustisk musikk der hensikten er noe langt mer interessant enn bare å behage. Bandet Jazzmob var i aktivitet på […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Et av de ferske jazzplateselskapene i Norge heter Jazzaway. Det kom ut med sin første plate for vel to år siden, og nå har det enmannsdrevne selskapet 19 utgivelser i katalogen – moderne, ekspressiv og progressiv akustisk musikk der hensikten er noe langt mer interessant enn bare å behage.

Bandet Jazzmob var i aktivitet på flere jazzklubber i Oslo høsten 1998 – live-innspillinger derfra ble utgitt på en CD med den pretensiøse tittelen The Truth. Plateselskapet kalte seg «Be bop or be dead» – vi skjønner at det dreide seg om dødsærlig og kompromissløs jazz. Blant musikerne var altsaksofonisten Jon Klette, tenorsaksofonisten Gisle Johansen, bassisten Mats Eilertsen og trommeslageren Jarle Vespestad.

En ny innspilling med Jazzmob ble gjort høsten 2001. Men var det for tøff musikk for plateselskapene? Den ble i hvert fall ikke utgitt før bandlederen Jon Klette tok saken i egne hender og startet selskapet Jazzaway. Katalognummer JARCD001 fikk tittelen Pathfinder, og bød på intens musikk med røtter i 60-tallsmusikere som Ornette Coleman, Eric Dolphy og John Coltrane, altså upolert akustisk jazz med en egen driv og vitalitet. Jazzmobs komposisjoner var stort sett signert Klette. Ny pianist i bandet var Anders Aarum, en briljant musiker som plutselig dukket opp i Oslo i 1998 og ble dratt inn i alle de band han fikk tid til å spille i, en musiker det «oste jazzfeeling av» og som imponerte med substansiell melodisk tenkning.

Langt fra fjelljazz

Katalognummer 2 bød på musikk som hadde ventet enda lenger – det var et live-opptak fra jazzfestivalen i Molde 1976 med den legendariske Christian Reim/Kalle Neumann kvartett, også kjent for sin kompromissløse og ærlige jazzmusikk. Katalognummer 3 var med trondheimsgruppa Dingobats, med Eirik Hegdal som dominerende komponist i bandets tredje album, kalt Follow. Selskapets fjerde utgivelse var med Anders Aarum trio, Absence in Mind, anmeldt i Ny Tid i november 2004.

Jazzaway hadde fått ut ni CD-er før utgangen av 2004. De fem siste var ferske utgivelser med ung norsk jazz. Gruppene Trinity og The Core frontes begge av tenor- og sopransaksofonisten Kjetil Møster, som denne helgen (14. januar) er i USA for å motta IJFO, International Jazz Award for New Talents, det vil si at den internasjonale festivalorganisasjonen har kåret ham til verdens beste jazzmusiker under 30 år! I albumene Sparkling (JARCD005) og Vision (006) har energien og ekspressiviteten antatt dimensjoner som godtgjør at ikke all norsk musikk er eterisk «fjelljazz».

I gruppa Bayashis album Rock (007) er det riktignok bare trommeslageren Thomas Strønen som er en ung mann, men veteranene Bjørnar Andresen (bass) og Vidar Johansen (saksofoner, bassklarinett og fløyte) er vitale herrer med et progressivt syn på musikk. På albumet Morthana (008) er det to unge elektronikksnusere fra Stavanger, Morten Olsen og Anders Hana, som har gjort innspilling i New York med saksofonisten og bassklarinettisten Andrew D’Angelo. På JARCD009 ble linjer fra Jazzmob, Trinity, Bayashi og Morthana nøstet sammen i det ti mann store Crimetime Orchestra, til en temmelig avantgardistisk suite kalt Life is a Beautiful monster, dedisert til Bjørnar Andresen, som døde bare tre uker etter opptaket.

Amerikansk avantgarde

I 2005 gav lille Jazzaway ut ti CD-er. Det var fortsatt fokus på ung norsk akustisk jazz med gruppene Roundtrip (albumet Two Way Street, JARCD010), MZN3 (igjen med Møster, CD013), Eirik Hegdal med Trondheim Jazzorkester (We Are?, 014), Shagma Music (015) og Solid! (016). Men kontakt er etablert med det som rører seg i undergrunnen av amerikansk avantgarde, fortrinnsvis i New York. Veteranen Sonny Simmons (altsaksofon og engelsk horn), spesielt aktiv på 60-tallet, var i Oslo høsten 2004, kom igjen og lagde plata The Traveller (JARCD011) sammen med norske musikere. Den norske bassisten Eivind Opsvik tok med seg to amerikanske musikere på Europa-tur og spilte inn liveplata Tone Collector (JARCD012). Jazzaways utgivelser 17 og 18 tar pulsen direkte på New York gjennom to innspillinger fra august, The Calling med barytonsaksofonisten Alex Harding og hans The Bluetopia Ensemble og Playground med den transilvanske pianisten Lucian Ban og amerikanske musikere i konstellasjonen Asymmetry. Noe å høre på for dem som er interesserte i hva som rører seg i et land der jazzmusikerne står ytterst langt unna Bush-regimet.

Jazzaways ferskeste plate, Planet Poing (JARCD019) bringer oss ut i en annen verden, det er unge norske musikere med delvis jazzbakgrunn som framfører samtidsmusikk av komponistene Maja Ratkje, Sachito Tsurumi og andre.

For dem som har interesser utover progressiv musikk, for eksempel kreativ grafisk formgivning, er flere av Jazzaways produksjoner interessante. Omtrent halvparten av tekstheftene er formgitt av Nick Alexander med en sprelsk og vital tegnekunst som står godt til det musikalske budskapet.

---
DEL

Legg igjen et svar