Norwatch har denne uka satt søkelyset på nok en viktig mørkeplett i den norske offentlighet. Det uavhengige og kildekritiske nettstedet, som Framtiden i våre hender står bak, offentliggjorde nemlig at Nobelstiftelsen kan stå bak svært problematiske investeringer på det internasjonale aksjemarkedet.
I verste konsekvens kan dermed Fredsprisen være finansiert av klasebomber. Og det ville være en skjebnens ironi, kanskje spesielt i år, når Mohamed ElBaradei og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kommer til Oslo neste helg for å motta årets fredspris. Nobelkomiteen ville i så fall gi med den ene hånden og ta med den andre.
Det skal sies at man ikke med sikkerhet kan avgjøre hva Nobelstiftelsen har investert sine tre milliarder svenske kroner i. Og akkurat det er problemets kjerne. Stiftelsen nektet nemlig å oppgi overfor Norwatch hvilke selskaper som pengeforvalterne investerer.
Det problematiske ligger slik både i hemmeligholdet og i hemmeligholdets konsekvenser – ved at det skapes tvil om Fredsprisens legitimitet.
Mandag gikk riktignok direktør for Nobelstiftelsen, Michael Sohlman, ut i Dagsavisen og benektet våpeninvesteringer:
– Selskapene knyttet til produksjon av atomvåpen og klasebomber har vi ikke investert i. Vi investerer ikke i selskaper som primært driver med våpenindustri, uttalte Sohlman.
Men samtidig fant Nobelkomiteens leder, Ole Danbolt Mjøs, det nødvendig å “be om at styret danner et skriftlig sett med etiske retningslinjer for investeringene i ulike fond”. Også dette nye kravet indikerer at dagens Nobel-formue kan være ervervet ved hjelp av verdier vi ikke forbinder med en uhildet fredspris.
Norwatch kunne nemlig også vise at en av Nobelstiftelsens fondsforvaltere, amerikanske T Rowe Price, har en lang rekke av kontroversielle og lite fredsorienterte investeringer. Blant dem er Alliant Techsystems, en amerikansk produsent av delkomponenter til luftleverte klasebomber. Dette selskapet er nå blitt utestengt fra blant annet Petroleumsfondet, etter lang tids press, siden det ifølge Finansdepartementet “bryter med grunnleggende humanitære prinsipper”. Men det er mer uklart i hvilken grad Nobelstiftelsen kan unngå å knyttes til dette selskapet direkte eller indirekte gjennom sin fondsforvalter T Rowe Price.
Et annet kontroversielt selskap under dette amerikanske selskapet er Speciality Defense Systems (SDS), som lager forsvarmateriell til krigførende soldater.
Og slik kunne vi fortsatt. Avsløringene av Nobelstiftelsens investeringsgrunnlag sier også noe grunnleggende om oss og vår tid. Alfred Nobel selv mente aksjeplasseringer var en uting – testamentet sier at han helst så at pengene ble plassert i eiendom og rentebærende verdipapirer. Like fullt har private fondsforvaltere det siste tiåret fått lov til å investere over halvparten av Nobel-formuen i aksjer, hovedsakelig i USA.
Problemet er ikke aksjene som sådan, men hvordan de utnyttes. Det er flere enn Nobelkomiteen og Petroleumsfondet som nå burde få øynene opp for hvordan de rikes formue er bygget opp. Dette bør bare bli starten.
D.H.
