Innbyggerne i de nordiske landene har blitt lurt trill rundt av Schengen-tilhengerne.
Søndag trer Schengen-avtalen i kraft. Fra og med da er Norge med i Schengen og må følge de regler som EU bestemmer på området.
Den viktigste grunnen Arbeiderpartiet og de andre tilhengerne av tettere EU-samarbeid har brukt for å få Norge inn i Schengensamarbeidet, er at det var den eneste muligheten man hadde for å sikre den nordiske passunionen.
Helt siden den første debatten om Schengen dukket opp i etterkant av EU-valget i 1994 har tilhengerne vist til at denne enestående konstruksjonen skulle redde den nordiske passunionen og i tillegg sikre oss passfriheten i resten av Europa.
Schengen har blitt lansert som en oppfinnelse som skulle gi oss frihet. Frihet til å reise rundt i Europa uten å måtte vise pass – akkurat som vi har kunne gjøre i Norden i flere tiår.
Men det tilhengerne ikke har sagt, er at vi ikke blir kvitt passtvangen. Tvertimot fører Schengen til at vi alltid må ha med oss pass. Vi slipper å vise passet på Svinesund. Men skal vi inn på hotell i Strømstad så må vi legitimere oss med pass. Det er nemlig slik at Schengen-avtalen pålegger alle reisende å legitimere seg med nasjonalitet når de skal finne seg et sted å sove når de er på tur. Hoteller og campingplasser forplikter seg til å oppbevare lister over de reisende som har vært innom. Listene skal politiet kunne kreve utlevert hvis føler at de trenger dem.
De som har tatt seg bryet med å kontakte andre lands ambassader har fått til svar at man må ha med pass i fremtiden. En ringerunde den færøyske avisen Dimmalætting hadde til den norske, svenske og finske ambassaden i København, viste at de anbefalte alle at færøyske borgere og andre nordiske borgere tar med seg pass når de besøker de andre nordiske landene.
SAS har også i store annonser anbefalt at passasjerene tar med seg pass, også når de skal fly til andre nordiske land.
Den nordiske passunionen blir med andre ord historie om to dager.
Det viktigste argumentet for å få oss inn i Schengen viser seg å være bedrag. Fra og med søndag skal politiet i alle Schengen-land kunne stoppe hvem som helst på gaten og kreve at de kan dokumenter hvem de er. I utgangspunktet skal denne kontrollen kun ramme utlendinger i et Schengen-land. Men hvordan politiet skal kunne skille mellom folk er uklart – hvis ikke det er hudfargen som skal avgjøre.
Og det har heller ikke manglet på reaksjoner. Nå kommer de også fra ikke-Schengenland. Tidligere i uken sendte den colombianske nobelprisvinneren i litteratur Gabriel García Márquez et brev til den spanske statsministeren Jose Maria Aznar. I brevet gjør Marquez det klart at han ikke setter sine føtter på spansk jord igjen så lenge Spania krever visum.
Marquez mener at de nye visumreglene, som er en følge av Schengenregelverket, er absurde og det er ydmykende å måtte vise skriftlig tillatelse for å besøke Spania. Han får støtte fra andre spansktalende colombianske forfattere som Fernando Vallejo, Alvaro Mutis, William Ospins, Dario Jarmillo og Hector Abad. De seks forfatterne har skrevet under på at de føler det ydmykende å måtte søke om skriftlig tillatelse for å kune besøke Spania – landet som de aldri har opplevd som fremmed.
Men det er tvilsomt om store forfattere når frem til paragrafmakerne i Brussel. Det siste som har dukket opp av fantastiske regler i Schengen-sammenheng er at for eksempel de 300.000 utenlandske statsborgerne som bor i Danmark, har fått meldeplikt. For disse, på samme måten som for utlendinger i Norge, gjelder at skal de besøke et annet Schengen-land, så må de innen 72 timer har gått melde fra til lokale myndigheter om at de er i området. Gjør de ikke det risikerer de en tur på glattcellen.
Direktør i det norske datatilsynet, Georg Apenes, har sagt det ganske presist:
«Det er klart at Schengen ikke ble skapt for å fremme personvernet i Europa.»
